Blar i Institutt for språk og litteratur på emneord "VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018"
Viser treff 1-20 av 23
-
«Det er vi litt vage på» - Hvilken plass har flerspråklige barns morsmål i Trondheim kommune og i to utvalgte barnehager?
(Master thesis, 2018)Innvandringen til Norge har økt kraftig de siste 10 årene, og antallet flerspråklige barn i barnehager femdoblet seg mellom 2000 og 2016. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at «barnehagen må støtte ... -
«Dæm alljer gamLaste dæm preka værtfallj bræiar ennj ka e jær» - En sosiolingvistisk studie av talemålet til ungdom i Tingvoll
(Master thesis, 2018)Målet med denne studien har vært å se på språklige forhold blant ungdom i Tingvoll kommune, der fokuset har vært både på ungdommenes konkrete språklige realiseringer, samt deres holdninger til og oppfatninger av egen ... -
En annotert oversettelse til serbisk av Alf Prøysens fortellinger om Teskjekjerringa, med fokus på kulturspesifikke elementer
(Master thesis, 2018)Denne masteroppgaven er en annotert oversettelse til serbisk av seks Alf Prøysens fortellinger om Teskjekjerringa. Formålet med oppgaven er å se på hva de største utfordringene er når man oversetter de kulturspesifikke ... -
En syntaktisk studie av opsjonell infinitiv i andrespråksinnlæring av norsk
(Master thesis, 2018) -
"Er dritkul kun med et t? mit liv er en løgn". En sosiolingvistisk studie av metadiskurser om språk i en SKAM-nettgruppe
(Master thesis, 2018)Den norske nettbaserte ungdomsserien SKAM har med sitt identifiserbare innhold, sin nyskapende distribusjonsform og sitt autentiske norske ungdomsspråk klart å engasjere og fasinere seere i alle aldre og over hele verden. ... -
Fire norsklæreres syn på grammatikkens posisjon i sin norskundervisning
(Master thesis, 2017)I denne mastergradsavhandling undersøker jeg følgende problemstilling:” Hvilken posisjon presenterer fire norsklærere at grammatikken har i deres norskundervisning?”. For å finne svar på dette har jeg benyttet med av den ... -
”Folk som sier må nødt til virker så uintelligente.” : en studie av modalkonstruksjonene må nødt til/for og har nødt til/for
(Master thesis, 2017)I denne masteravhandlingen har jeg sett på modalitet og språklig innovasjon, nærmere bestemt modaluttrykkene må nødt til/for og har nødt til/for. Oppgavens hypoteser innebærer at disse modaluttrykkene er geografisk betinget, ... -
«Hvis æ skriv bokmål te nån av trondheimsvennan mine så får æ kjeft for at æ har blitt så fin» - En sosiolingvistisk studie av språkbruk på Messenger
(Master thesis, 2018)Denne sosiolingvistiske studien undersøker språklig praksis blant fire unge trondheimere på den sosiale kommunikasjonsarenaen Messenger. Å bruke språk på sosiale medier har i de siste årene blitt en viktig del av unge ... -
Idiomforståing hjå andrespråksinnlærarar av norsk - Ei kvantitativ studie
(Master thesis, 2018)Ei kvantitativ undersøking av 47 vaksne andrespråksinnlærarar av norsk. Ei kontrollgruppe samansett av 46 morsmålsbrukarar av norsk tente som samanlikningsgrunnlag. Målet med undersøkinga var å finne ut i kva grad ... -
Ikke-verbale småsetninger i norsk - En nykonstruksjonistisk analyse av ikke-verbale småsetninger med predikasjonspartiklene til og for
(Master thesis, 2018)I denne masteroppgaven blir det gitt en syntaktisk og semantisk analyse av norske ikke-verbale småsetninger med predikasjonspartiklene til og for. Analysen som foreslås, tar utgangspunkt i at slike setninger deler syntaktisk ... -
Jeg som meg, og jeg som deg - En sosiolingvistisk studie av språklige ideologier og praksiser i en skuespillerutdanning
(Master thesis, 2018)Skuespillere må forholde seg til språk på en helt spesiell måte. Derfor er det interessant å se på språkbruk innenfor institusjoner hvor skuespillere opererer. For å kunne si noe om hvilke språklige holdninger som finnes ... -
Kvifor ikkje nynorsk? Mekanismar og årsaker - Ein metaanalyse av sju studiar om den nynorske lekkasjen i randsoner
(Master thesis, 2018)Nynorsk har alltid vore eit mindre brukt skriftspråk enn bokmål. Sjølv om prosenten nynorskbrukarar held seg stabil, er det svært mange som legg frå seg nynorsken i løpet av skulegangen. Dette er kjend som den nynorske ... -
Lyden av Norge? En sosiolingvistisk undersøkelse av talemål i radioreklame
(Master thesis, 2018)Denne oppgaven undersøker bruken av ulike talemålsvarieteter i radioreklamen på radiokanalen P4. Jeg undersøker forekomsten av ulike varieteter, men også hvilken funksjon de kan sies å tillegges i reklamen, og her er ... -
Løtendialekta i endring : ein sosiolingvistisk studie av dialektendring gjennom tre generasjonar i Løten
(Master thesis, 2017)Denne avhandlinga har som formål å undersøke dialektendring i to familiar gjennom tre generasjonar i Løten. I tillegg forsøker eg å seie noko om bakgrunnen for dialektendringane. Løten kommune ligg på Hedmarken i Hedmark ... -
Målbryting i Øyer - En sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Øyer
(Master thesis, 2018)Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke språket til ungdom i Øyer kommune. Jeg har sett på den språklige praksisen hos fem utvalgte ungdommer, og hvilke oppfatninger og holdninger de har til eget hjemsted og ... -
"Norjalainen sanoo beriket" (Nordmenn sier beriket) - En korpusstudie av norske lånord i kvensk hos bugøynesværinger
(Master thesis, 2017)Kvensk ble anerkjent som et eget språk i 2005, men hadde allerede i flere hundre år vært snakket på Nordkalotten og de områdene vi i dag kaller Troms og Finnmark. Denne oppgaven tar for seg ulike konsekvenser av språkkontakt ... -
"Og da er det jo uvesentlig, det du kan fra før, for det er nå det gjelder" - Språkkartlegging av nyankomne elever i videregående opplæring - en skoles praksis
(Master thesis, 2018)Dette kvalitative masterprosjektet handler om språkkartlegging av nyankomne elever i videregående opplæring i Norge. Oppgaven tar utgangspunkt i tre i intervjuer med ansatte, som på ulikt vis er tilknytta kartleggingsprakisen ... -
Retroflekser i norsk som andrespråk
(Master thesis, 2017)Persepsjon og produksjon av retroflekse segmenter ble undersøkt hos tre grupper innlærere av norsk som andrespråk (NS2). Deltakerne hadde mandarin-kinesisk, polsk, eller tysk som morsmål (S1). De tyske deltakerne har ikke ...