Med barnet som subjekt: Ein kvalitativ studie om barnesamtalen som pedagogisk verktøy i barnehagen

Abstract

Med utgangspunkt i problemstillinga «korleis kan barnesamtalen ha nytteverdi som pedagogisk verktøy i barnehagen?» undersøker masteravhandlinga barnehagelærarens sine erfaringar med barnesamtalen, samt barnesamtalens funksjon. Barnesamtalen er forstått som ein samtale der barnehagelæraren prøvar å innta eit barneperspektiv, altså forstå livsverda til barnet. Teori brukt i oppgåva omhandlar er språkets utvikling, barnets rett til medverknad, barneperspektiv, relasjon og tilknyting, samtalen og dialogisk samtalemetode. Det er brukt eit kvalitativt semi-strukturert forskingsintervju i forskinga, med vitskapsteoretisk forankring i fenomenologi og hermeneutikk. Dei tre Informantane i studien vart verva via eit samarbeid med Trondheim Kommune, og er alle barnehagelærarar. I analyseprosessen vart datamaterialet koda, kategorisert og kondensert, noko som resulterte i dei overordna kategoriane: «grunnlag for barnesamtalen» og «informantane sine erfaringar med barnesamtalen». Kategoriane vart drøfta i lys av teorien, problemstillinga og dei to forskingsspørsmåla. Studien viser at relasjonen fungerer som ein grunnmur for barnesamtalen, difor kan relasjonen mellom barnehagelærar og barn sjåast som ein føresetnad for å kunne bruke barnesamtalen som pedagogisk verktøy.

The master thesis examines «how can child-lead conversations can be useful as a tool in kindergarten? ». The research is based on semi-structured interviews with three different kindergarten-teachers, telling about their experiences with childrenaimed conversations. A child-lead conversation is a conversation where the kindergarten teacher tries to understand the child’s point of view, recognizing the child as a its own entity. The theory that is used to get a deeper understanding of the data consist of how to take the child’s point of view, language development, children’s right to participation and the conversation and dialogical conversation method. Using coding, categories, and condensation the analysis lead to two main categories: “the basis of child-lead conversation” and “the informants experience with child-lead conversations”. In conclusion, the study shows that the relationship between the kindergarten teacher and the child works as a basis for the child-aimed conversation. The relationship between kindergarten teacher and child can therefore be prerequisite to the child-lead conversation being used as a tool in kindergarten.