Kjønnsforskjeller i matematikkprestasjoner har tradisjonelt blitt observert i menns favør, mens verbale evner har vist seg sterkere blant kvinner. Gjennom mål på effektivitet via responstid, og nøyaktighet via prosentandel ...

Programmering og algoritmisk tenkning er blitt en del av den norske læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og matematikkfaget har særlig ansvar for å vektlegge dette i undervisning. Dette gjør at kunnskap om programmering ...

Følgende studie benytter seg av mixed methods for å undersøke fenomenet «Math Trail», et begrep vi har valgt å oversette til matematikkvandring. Matematikkvandring er en utendørs undervisnings- og læringsaktivitet som ...

Denne studien undersøker matematisk fleksibilitet, definert som å ha kunnskap om ulike strategier og evnen til å velge og bruke de passende og mest effektive strategiene til ulike problemer (Newton et al., 2020, s. 504). ...

Mange elever i ungdomsskolen opplever matematikk som et fag de enten liker eller misliker, og beskriver seg selv med at de «kan» eller «kan ikke». Det betyr at elevene har en matematisk identitet; en identitet som beskriver ...

Matematisk modellering har i de siste årene vært mye i fokus på grunn av sin mulighet til å koble sammen matematikk og den virkelige verden. Inkludering og løsning av virkelighetsnære oppgaver i matematikkundervisningen ...

Matematisk modellering er et eget kjerneelement i læreplanen (LK20) og skal være med på å prege matematikkundervisningen. Forskning tilsier at det gjennomføres langt mindre modellering i internasjonale og nasjonale klasserom ...

Matematisk modellering har de senere årene vært mye i fokus, kanskje fordi det handler om å benytte matematikk for å løse problemer i virkelige verden. I den norske læreplanen i matematikk har «modellering og anvendelse» ...

Modellering handler om å knytte matematikken til den virkelige verden, og matematisk modellering har fått en sentral plass i den nye læreplanen LK20. Modellering og anvendelser er et av kjerneelementene i matematikk, og ...