Matematisk fleksibilitet i grunnskolen: En systematisk litteraturstudie
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3004942Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3403]
Sammendrag
Denne studien undersøker matematisk fleksibilitet, definert som å ha kunnskap om ulike strategier og evnen til å velge og bruke de passende og mest effektive strategiene til ulike problemer (Newton et al., 2020, s. 504). Hensikten er å fremme mer forskning på temaet ved å presentere en oversikt over hva som er kjent om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet i dag og hva som fremdeles er ukjent og/eller usikkert. Studiens overordnede problemstilling er: Hva sier utdanningsvitenskapelig forskning om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet, og hva bør videre forskning undersøke nærmere?
Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie med litteratursøk i to databaser. Ved bruk av fastsatte inkluderings- og ekskluderingskriterier satt jeg igjen med 16 forskningsartikler som studiens datamateriale. For å konkretisere studiens problemstilling, formulerte jeg fire forskningsspørsmål: (1) Hvordan definerer studiene matematisk fleksibilitet?; (2) Hvilke metoder benytter studiene for å undersøke matematisk fleksibilitet?; (3) Hva er studienes hovedfunn?; (4) Hva foreslår forskerne at videre forskning bør undersøke nærmere? Jeg analyserte datamaterialet ved å gjennomføre en induktiv og semantisk tematisk analyse av forskningsspørsmålene.
Studien viser at et gjentagende funn i forskningslitteraturen er at grunnskoleelever ikke er fleksible, men at de kan utvikle fleksibilitet hvis det er et eksplisitt mål man arbeider systematisk med. Forskningslitteraturen foreslår spesielt eksponering for og sammenligning av flere strategier for at elever skal utvikle matematisk fleksibilitet. Videre viser forskningslitteraturen at elevenes forkunnskaper påvirker deres utvikling og uttrykking av fleksibilitet. Jeg foreslår mer forskning om hvilken betydning denne subjektive karakteristikken har, slik at man kan vurdere om fleksibilitet bør være et instruksjonsmål for alle elever. Studien synliggjør også et behov for mer forskning i autentiske klasserom, deriblant ved å studere hvordan matematikkundervisningen tilrettelegger for elevers fleksibilitetsutvikling. Videre har tidligere forskning i størst grad undersøkt elevers fleksibilitet med strategier. I tillegg til å studere elevers fleksibilitet med strategier, representasjoner og beskrivelser, foreslår jeg derfor at videre forskning også bør undersøke elevers fleksibilitet innenfor andre områder i matematikk. Studien synliggjør også et behov for å undersøke nærmere ungdomsskoleelevers fleksibilitet generelt og alle grunnskoleelevers fleksibilitet i andre matematiske temaer enn aritmetikk. Studien støtter totalt sett påstanden fra tidligere forskning om at selv om vi har mer kunnskap om elevers matematiske fleksibilitet i dag enn for 20 år siden, er det fremdeles mye vi ikke vet om temaet (Newton et al., 2020, s. 511; Star et al., 2015, s. 198). Derfor må videre forskning undersøke temaet nærmere slik at vi i fremtiden skal vite mer om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet.
Nøkkelord: matematikk, fleksibilitet, adaptivitet, strategier, litteraturstudie. This study examines mathematical flexibility, defined as having knowledge of various strategies and the ability to choose and use the appropriate and most efficient strategies for various problems (Newton et al., 2020, p. 504). The purpose is to promote more research on the topic by presenting an overview of current knowledge about primary and lower secondary school pupils’ mathematical flexibility and what is still unknown and/or uncertain. The study’s main research question is: What does educational science research say about primary and lower secondary school pupils’ mathematical flexibility, and what should future research examine further?
The study was conducted as a systematic literature review with a literature search in two databases. Using established inclusion and exclusion criteria, I was left with 16 research articles as the study’s data. To concretize the study’s main research question, I formulated four subordinate research questions: (1) How do the studies define mathematical flexibility?; (2) What methods do the studies use to examine mathematical flexibility?; (3) What are the main findings of the studies?; (4) What do the researchers suggest should be examined further? I analyzed the data by conducting an inductive and semantic thematic analysis of the research questions.
The study shows that a recurring finding in the research literature is that primary and lower secondary school pupils are not flexible, but that they can develop flexibility if it is an explicit goal that is systematically worked on. The research literature specifically suggests exposure to, and comparisons of, several strategies for pupils to develop mathematical flexibility. Furthermore, the research literature shows that pupils’ prior knowledge influences their development and expression of flexibility. I suggest conducting more research into what significance this subjective characteristic has, to assess whether flexibility should be an instructional goal for all pupils. The study also highlights the need for more research in authentic classrooms, including studying how the mathematics teaching facilitates pupils’ development of flexibility. Moreover, previous research has to a great extent examined pupils’ flexibility with strategies. In addition to studying pupils’ flexibility with strategies, representations and descriptions, I suggest that future research should also examine pupils’ flexibility in other areas of mathematics. The study also highlights a need to further examine the flexibility of lower secondary school pupils in general and the flexibility of all primary and lower secondary school pupils in other mathematical topics than arithmetic. Overall, this study supports the claim from previous research that although we have more knowledge about pupils’ mathematical flexibility today than 20 years ago, there is still much we do not know about the topic (Newton et al., 2020, p. 511; Star et al., 2015, p. 198). Therefore, further research must examine the topic to a greater extent so that, in the future, we will know more about primary and lower secondary school pupils’ mathematical flexibility.
Keywords: mathematics, flexibility, adaptivity, strategies, literature review.