Usikkerhetsstyring i Statsbygg
Abstract
Hensikten med studien er å se på hvilke prosesser Statsbygg praktiserer i og rundt tiltakmot usikkerhet i sine byggeprosjekter. Herunder hvilke tiltak som blir iverksatt, hvordanprosjektledelsen følger opp tiltakene, hvordan de vurderer tiltakenes effekt, samt hvilkemulige forbedringspotensialer prosessen har.
Studien er gjennomført i samarbeid med Statsbygg som en masteroppgave våren 2022,ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i Trondheim. Studien bygger videre på etsamarbeid med Statsbygg fra en prosjektoppgave høsten 2021.
For innsamling av data er det benyttet ulike kvalitative forskningsmetoder. For dannelseav teorigrunnlaget er det gjennomført et rent litteratursøk. For innsamling ogundersøkelser av praktiserende usikkerhetsstyring i Statsbygg er det benyttetdokumentanalyse og intervjuer, som videre er analysert.
Det finnes svært mye teori på temaet usikkerhetsstyring, da det brukes i prosjektarbeid iulike bransjer. Usikkerhetsstyring i seg selv går ut på å kvantifisere usikkerhet,identifisere tiltak for å redusere usikkerheten, videre iverksette, overvåke og følge opptiltakene. Som siste trinn i den sekvensielle prosessen er det vanlig å dokumentere dengjennomførte usikkerhetsstyringen. I intervjuene er det også undersøkt hvilke områderintervjuobjektene mener usikkerhetsstyringsprosessen kan forbedres.
I studien avdekkes det mangler i vurdering av tiltakenes effekt opp mot prosjektetsusikkerhet. Det er også identifisert manglende faglitteratur på området, særlig rundtbeskrivelser av styringsprosessen i håndteringen av usikkerhet.
Basert på avdekkede sammenhenger og forskjeller mellom teori og resultater,konkluderer studien med at Statsbygg har en operativ, og stort sett fungerende prosessfor usikkerhetsstyring. Likevel finnes det flere områder for mulige forbedringer i verktøy,arbeidsprosess og tilnærming til usikkerhetsstyring. The purpose of the study is to look at the processes Statsbygg practices in and arounduncertainty response in its construction projects. Including which actions areimplemented, how the project management follows up the measures, how they assessthe effect of the measures, and what potential for improvement the process has.
The study is a collaboration with Statsbygg as a master's thesis in the spring of 2022, atthe Department of Civil and Environmental Engineering at NTNU in Trondheim. The studybuilds on a collaboration with Statsbygg from a project assignment in the autumn of2021.
Various qualitative research methods were to collect data. Literature research wascarried out to form the theoretical base. For collection and interpretation of data aboutpracticing uncertainty management in Statsbygg, document analysis and interviews havebeen used, which have been further analyzed and presented in a result.
There is a quantity of literature on the topic of uncertainty management, as it is a part ofproject work in various industries. Uncertainty management involves quantifyinguncertainties, identifying and planning response actions to reduce uncertainty, furthermonitoring and following up the actions. As a final in the sequential process, it iscommon to document the completed uncertainty management. Furthermore, there iscompleted a search for areas that the interview subjects believe the uncertaintymanagement process can be improved.
The study reveals gaps in the assessment of the uncertainty response effect against theproject's uncertainty. The gap has been identified as there is a lack of theory andliterature in the area, which also are reflected in Statsbygg's lack of routines andsystematics for assessing the effect.
Based on uncovered connections and differences between theory and results, the studyconcludes that Statsbygg has an operational and functioning process for uncertaintymanagement. However, there are several areas for improvements in tools, work processand approach to uncertainty management.