Usikkerhetsstyring i Statsbygg

Abstract

Hensikten med studien er å se på hvilke prosesser Statsbygg praktiserer i og rundt tiltak mot usikkerhet i sine byggeprosjekter. Herunder hvilke tiltak som blir iverksatt, hvordan prosjektledelsen følger opp tiltakene, hvordan de vurderer tiltakenes effekt, samt hvilke mulige forbedringspotensialer prosessen har.

Studien er gjennomført i samarbeid med Statsbygg som en masteroppgave våren 2022, ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i Trondheim. Studien bygger videre på et samarbeid med Statsbygg fra en prosjektoppgave høsten 2021.

For innsamling av data er det benyttet ulike kvalitative forskningsmetoder. For dannelse av teorigrunnlaget er det gjennomført et rent litteratursøk. For innsamling og undersøkelser av praktiserende usikkerhetsstyring i Statsbygg er det benyttet dokumentanalyse og intervjuer, som videre er analysert.

Det finnes svært mye teori på temaet usikkerhetsstyring, da det brukes i prosjektarbeid i ulike bransjer. Usikkerhetsstyring i seg selv går ut på å kvantifisere usikkerhet, identifisere tiltak for å redusere usikkerheten, videre iverksette, overvåke og følge opp tiltakene. Som siste trinn i den sekvensielle prosessen er det vanlig å dokumentere den gjennomførte usikkerhetsstyringen. I intervjuene er det også undersøkt hvilke områder intervjuobjektene mener usikkerhetsstyringsprosessen kan forbedres.

I studien avdekkes det mangler i vurdering av tiltakenes effekt opp mot prosjektets usikkerhet. Det er også identifisert manglende faglitteratur på området, særlig rundt beskrivelser av styringsprosessen i håndteringen av usikkerhet.

Basert på avdekkede sammenhenger og forskjeller mellom teori og resultater, konkluderer studien med at Statsbygg har en operativ, og stort sett fungerende prosess for usikkerhetsstyring. Likevel finnes det flere områder for mulige forbedringer i verktøy, arbeidsprosess og tilnærming til usikkerhetsstyring.

The purpose of the study is to look at the processes Statsbygg practices in and around uncertainty response in its construction projects. Including which actions are implemented, how the project management follows up the measures, how they assess the effect of the measures, and what potential for improvement the process has.

The study is a collaboration with Statsbygg as a master's thesis in the spring of 2022, at the Department of Civil and Environmental Engineering at NTNU in Trondheim. The study builds on a collaboration with Statsbygg from a project assignment in the autumn of 2021.

Various qualitative research methods were to collect data. Literature research was carried out to form the theoretical base. For collection and interpretation of data about practicing uncertainty management in Statsbygg, document analysis and interviews have been used, which have been further analyzed and presented in a result.

There is a quantity of literature on the topic of uncertainty management, as it is a part of project work in various industries. Uncertainty management involves quantifying uncertainties, identifying and planning response actions to reduce uncertainty, further monitoring and following up the actions. As a final in the sequential process, it is common to document the completed uncertainty management. Furthermore, there is completed a search for areas that the interview subjects believe the uncertainty management process can be improved.

The study reveals gaps in the assessment of the uncertainty response effect against the project's uncertainty. The gap has been identified as there is a lack of theory and literature in the area, which also are reflected in Statsbygg's lack of routines and systematics for assessing the effect.

Based on uncovered connections and differences between theory and results, the study concludes that Statsbygg has an operational and functioning process for uncertainty management. However, there are several areas for improvements in tools, work process and approach to uncertainty management.