| dc.description.abstract | Byggebransjens ressursforbruk har fått økende oppmerksomhet i parallell med klimaendringene. Nesten 60 % av bundet karbon i et bygg stammer fra produksjonen av bygget og bygningsmaterialene. Produksjon av bygningsmaterialer, konstruksjon og rehabilitering fører til opp mot 12 % av verdens klimagassutslipp. Vårt totale materialforbruk er ventet å doble seg innen 2060 og byggebransjen har innsett at det kreves sirkulære prinsipper som materialeffektive strategier for å redusere ressursforbruket. Ombruk av bygningsmaterialer kan gi mindre utslipp og minimere avfall. Ombruk er enda ikke etablert i bransjen, blant annet på grunn av manglende informasjon om eksisterende bygninger og kostnader knyttet til hele ombruksprosessen.
Denne masteroppgaven undersøker ombrukspotensialet i tidstypiske kontorbygninger og hva som må gjøres for å bærekraftig industrialisere ombruk fra eksisterende bygninger. For å svare ut problemstillingen er det gjennomført et litteraturstudie og et casestudie. Det er utført et omfattende litteratursøk innenfor temaene sirkulær økonomi og ombruk i byggebransjen. Casestudiet analyserer fire casebygg gjennom ombrukskartlegging med dokumentanalyse og fysisk befaring. Casebyggene blir undersøkt er fire tidstypiske kontorbygninger fra ulike tidsperioder.
Gjennom ombrukskartleggingen er det identifisert bygningskomponenter i tidstypiske kontorbygninger. I alle byggene er det kartlagt bæresystem og strukturer av plasstøpt betong eller hulldekker. Nyere kontorbygg har mer bærende stål, mens eldre kontorbygg har betong i de fleste bygningsdelene. Kontorbygningene fra 70-tallet og frem til i dag har ofte glassfasadesystemer. Oppgaven identifiserer at kontorbygninger går gjennom flere endringer i løpet av levetiden, og derfor er det mange like innvendige komponenter uavhengig av byggeåret. Det er kartlagt store mengder ventilasjonskanaler i stål, bindingsverkvegger, systemvegger med glass, nytt sanitærutstyr samt himlingsplater og teppegulv.
Videre avslører oppgaven at ombrukspotensialet i eksisterende kontorbygninger er relativt høyt. Det er høyere ombrukspotensial i nyere eksisterende kontorbygninger, sammenlignet med de som er bygget før 80-tallet. Mange av de kartlagte komponentene har gode tekniske egenskaper og lang levetid som gjør dem egnet til ombruk. I tillegg er de energikrevende å produsere slik at ombruk kan gi store utslippsbesparelser. Dette gjelder betongelementene, stålkomponentene, teglstein og glass. De fleste materialene er derimot ikke lønnsomme å ombruke i dag. De lette innvendige materialene som gulvbelegg og himling er i dag enklere og billigere å ombruke.
Basert på funnene i oppgaven blir det foreslått mål for å bærekraftig industrialisere ombruk. Målene innebærer at den eksisterende bygningsmassen må kartlegges, det må skaffes digital kontroll på eksisterende bygningskomponenter, det må etableres standardiserte ombruksprosesser og det må utvikles et modulbasert system. I tillegg må det innføres økonomiske insentiver og byggebransjen må omstille seg på endringer og nye forretningsmodeller. Ved å etablere ombruk i en industriell skala kan det bli enklere å ombruke de tyngre og mer energikrevende materialene. I tillegg kan ombruksprosessen blir mer forutsigbar for alle involverte aktører. Forhåpentligvis vil ombruk etableres som en allmenn og mer lønnsom praksis i byggebransjen. | |
| dc.description.abstract | Resource consumption in the AEC industry has received increasing attention in parallel with climate change. Almost 60 % of the embodied carbon in a building date back to the production of the building and the building materials. In addition, these processes including rehabilitation, generates up to 12 % of the world's greenhouse gas emissions. Our total material consumption is expected to double by 2060, and the construction industry has realized that circular principles such as material efficiency strategies are necessary to reduce the resource consumption. Reuse of building materials can result in emission reductions and minimize waste. Reuse is not yet established in the industry due to several challenges including lack of information on the built environment and costs related to the entire reuse process.
This master's thesis examines the reuse potential of time-typical office buildings and how to sustainably industrialize reuse from existing buildings. A literature study and a case study were conducted. A thorough literature search was carried out on the topics of circular economy and reuse in the construction industry. The case study mapped four case buildings with document analysis and on-site inspections. The four case buildings are representative office buildings from different time periods.
The mapping identified building components in time-typical office buildings. All the buildings have foundations and structures of on-site mixed concrete or pre-cast concrete. Newer office buildings consist of more load-bearing steel, whereas older office buildings have concrete in most areas. Buildings from the 1970s to present often have glass facade systems. This thesis establish that office buildings undergo several changes during their lifetime, and therefore there are many identical internal components regardless of the year of construction. Large amounts of steel ventilation ducts, half-timbered walls, glass system walls, new sanitary equipment, ceiling tiles, and carpet floors were mapped.
Moreover, the thesis reveal that the reuse potential in existing office buildings is relatively high. There is a higher reuse potential in never existing building, compared to those built before the 80s. Many of the mapped components have good technical properties and a long service life, which makes them suitable for reuse. Furthermore, because of their energy-intensive production, reuse can provide significant emission savings. This applies to the concrete elements, steel components, masonry bricks, and glass. However most materials are not profitable for reuse today. Today, lightweight interior materials such as floor coverings and ceilings are easier and cheaper to reuse.
Based on these findings, the thesis propose goals to sustainable industrialize reuse. The goals include mapping the existing builing stock, obtain digital control of existing building components, etasblish standardized reuse processes and develope a module-based system. In addition, financial incentives must be introduced and the AEC industry must adapt to changes and new business models. By establishing reuse on an industrial scale, reuse of the heavier and more energy-intensive materials can be manageable. Furthermore, te reuse process can become more predictable for all the parties involved. Hopefully, reuse will thus be established as a common and more profitable practice in the construction industry. | |
