La nysgjerrigheten blomstre

Abstract

Den nye læreplanen fra 2020 sier at naturfag skal bidra til nysgjerrighet hos elever. Denne studien har derfor til hensikt å undersøke hvordan lærere jobber med å fremme elevers nysgjerrighet i undervisning utenfor klasserommet. Dette er gjort med en induktiv, kvalitativ og fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom fire intervjuer, hvor utvalget består av lærere som innehar erfaring med naturfagundervisning utenfor klasserommet. Videre er empirien analysert og kategorisert ved å bruke en metode som ligger tett opp mot tematisk analyse.

Resultatene antyder at arbeidet med nysgjerrighet kan være komplekst. Lærerne beskrev ulike strategier for hvordan en kan legge til rette for at elevene skal kunne bli nysgjerrig utenfor klasserommet. Elevdeltagelse, utforskende undervisning, frihet innenfor rammene, deling av nysgjerrighet, tid og læreren som forbilde ble blant annet nevnt som faktorer som kan påvirke elevers nysgjerrighet positivt. Studien viste hvordan nysgjerrighet kan oppstå i ulike situasjoner, hvor graden av spontanitet og elevers tidligere kunnskapsnivå skiller situasjonene. Etter at nysgjerrigheten har oppstått trakk lærerne frem hvordan de støttet opp under nysgjerrigheten på ulike måter. Dette ble gjort gjennom ulike former for anerkjennelse, som å ta tak i nysgjerrigheten, gi tid og rom, og stille spørsmål tilbake til elevene. Lærerne opplevde ulike utfordringer i arbeidet med å fremme elevers nysgjerrighet. Her ble både alder og pubertet, og tidspress fra ulike aktører trukket frem som hindringer.

Samlet viser studien at lærere kan bruke ulike strategier i arbeidet med å fremme nysgjerrighet hos elever utenfor klasserommet. Flere av strategiene vil kunne føre til positive ringvirkninger som bidrar til å fremme fremtidig nysgjerrighet i en selvforsterkende spiral.

The new Norwegian curriculum from 2020 states that science should contribute to students' curiosity. This study therefore aims to investigate how teachers work to promote students' curiosity in teaching outside the classroom. This is done with an inductive, qualitative, and phenomenological approach. The data material was obtained through four interviews, where the sample consisted of teachers who have experience with science teaching outside the classroom. Furthermore, the empirical data are analyzed and categorized using a method that is close to a thematic analysis.

The results suggest that working with curiosity can be complex. The teachers described different strategies for how to make it possible for the students to be curious outside the classroom. Student participation, inquiry-based teaching, freedom within the framework, sharing of curiosity, time and the teacher as a role model were among other things mentioned as factors that can positively affect students' curiosity. The study showed how curiosity can arise in different situations, where the degree of spontaneity and students' previous level of knowledge separate the situations. After the curiosity arose, the teachers highlighted how they supported the curiosity in different ways. This was done through various forms of acknowledgement, such as addressing curiosity, giving time and space, and asking questions back to the students. The teachers experienced various challenges in the work of promoting students' curiosity. Here, both age and puberty, and time pressure from various actors were highlighted as obstacles.

Overall, the study shows that teachers can use different strategies in the work of promoting curiosity in students outside the classroom. Several of the strategies could lead to positive ripple effects that help promote future curiosity in a self-reinforcing spiral.