Forebygging og håndtering av aggresjon.
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3005271Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Hensikt: å undersøke hvordan sykepleiere innen psykiatriske avdelinger kan forebyggeog håndtere aggressiv adferd blant pasienter i spesialisthelsetjenesten.
Metode: systematisk litteraturstudie hvor vi tok i bruk databasene Cinahl og PubMed ogfant åtte forskningsartikler.
Resultat: funnene viser til at sykepleiere sine holdninger virket inn på hvilke tiltak somble iverksatt, dette hadde en eskalerende effekt på aggresjon. Dette tilsier at tiltak ikkeskal iverksettes på bakgrunn av sykepleiernes objektive vurderinger, men skal tilpassespasientenes behov. Økt kompetanse i kommunikasjon hadde en relasjonsfremmendeeffekt som førte til bedre effekt av iverksatte tiltak. Flere funn viser at bruken avrisikovurderings verktøy som oppdager dynamiske endringer i atferd var mer effektive i åtidlig oppdage aggresjon en bruk av mer langsiktige kartleggingsverktøy.
Konklusjon: det er viktig at sykepleierne ser på pasientene som individer med egneønsker og behov. Slik kan deeskaleringsstrategier tilpasses den enkelte som vil være mereffektiv for håndtering av aggresjon. God kommunikasjon er viktig både for detforebyggende og håndterende arbeidet. Gjennom regelmessig bruk av risikovurderingkunne en enklere fange opp tidlige forvarsler til aggresjon som førte til tidlig iverksettingav tiltak. Aim: to investigate how nurses in psychiatric wards can prevent and manage aggressivebehaviour in the specialist health care services.
Method: a systematic literature study where we used the databases Cinahl and PubMedand found eight research articles.
Results: our findings indicate that nurses’ attitudes influenced which interventions wereimplemented, but this had an escalating effect on aggression. This indicate thatmeasures should not be implemented based on nurses ‘objective assessments butadapted to patients’ needs. Increased competence in communication had a promotingeffect on the relationship between the patient and the nurse that led to interventions thatwere implemented to be more effective. Several findings show that the use of riskassessment tools that detected dynamic changes in behaviour was more effective indetecting aggression early than the use of more long-term mapping tools.
Conclusion: It is important that nurses view patients as individuals with their ownwishes and needs. This way, de-escalation strategies can be adapted to the individualwhich will be more effective in managing aggression. Effective communication isimportant for both preventing and managing aggression. Through regular use of riskassessment, it was easier to detect early warnings of aggression that led to earlyimplementation of interventions.