Forebygging og håndtering av aggresjon.

Abstract

Hensikt: å undersøke hvordan sykepleiere innen psykiatriske avdelinger kan forebygge og håndtere aggressiv adferd blant pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Metode: systematisk litteraturstudie hvor vi tok i bruk databasene Cinahl og PubMed og fant åtte forskningsartikler.

Resultat: funnene viser til at sykepleiere sine holdninger virket inn på hvilke tiltak som ble iverksatt, dette hadde en eskalerende effekt på aggresjon. Dette tilsier at tiltak ikke skal iverksettes på bakgrunn av sykepleiernes objektive vurderinger, men skal tilpasses pasientenes behov. Økt kompetanse i kommunikasjon hadde en relasjonsfremmende effekt som førte til bedre effekt av iverksatte tiltak. Flere funn viser at bruken av risikovurderings verktøy som oppdager dynamiske endringer i atferd var mer effektive i å tidlig oppdage aggresjon en bruk av mer langsiktige kartleggingsverktøy.

Konklusjon: det er viktig at sykepleierne ser på pasientene som individer med egne ønsker og behov. Slik kan deeskaleringsstrategier tilpasses den enkelte som vil være mer effektiv for håndtering av aggresjon. God kommunikasjon er viktig både for det forebyggende og håndterende arbeidet. Gjennom regelmessig bruk av risikovurdering kunne en enklere fange opp tidlige forvarsler til aggresjon som førte til tidlig iverksetting av tiltak.

Aim: to investigate how nurses in psychiatric wards can prevent and manage aggressive behaviour in the specialist health care services.

Method: a systematic literature study where we used the databases Cinahl and PubMed and found eight research articles.

Results: our findings indicate that nurses’ attitudes influenced which interventions were implemented, but this had an escalating effect on aggression. This indicate that measures should not be implemented based on nurses ‘objective assessments but adapted to patients’ needs. Increased competence in communication had a promoting effect on the relationship between the patient and the nurse that led to interventions that were implemented to be more effective. Several findings show that the use of risk assessment tools that detected dynamic changes in behaviour was more effective in detecting aggression early than the use of more long-term mapping tools.

Conclusion: It is important that nurses view patients as individuals with their own wishes and needs. This way, de-escalation strategies can be adapted to the individual which will be more effective in managing aggression. Effective communication is important for both preventing and managing aggression. Through regular use of risk assessment, it was easier to detect early warnings of aggression that led to early implementation of interventions.