Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLau, Albert.
dc.contributor.advisorSchive, Christopher.
dc.contributor.authorHaalien, Stine.
dc.date.accessioned2022-07-01T17:20:01Z
dc.date.available2022-07-01T17:20:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:106805903:112628975
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3002151
dc.description.abstractI nasjonal transportplan 2022-2033 er det et overordnet mål at transportsystemet skal være trygt, effektivt og miljøvennlig. I takt med at befolkningstallene stiger og økonomien blir sterkere, øker også transportbehovet for gods. I dag fraktes 48 % av godsvolumet med lastebil, 47 % med skip og kun 5 % med jernbane (malmtransport på Ofotbanen er ikke inkludert i disse beregningene) (Jernbanedirektoratet, 2020a). Bærekraftige transportløsninger etterspørres i større grad enn tidligere og det er et politisk mål å overføre mer gods fra vei til bane. Innen 2050 har EU ambisjoner om å overføre 50% av gods (langdistanse) som fraktes på veg over på bane (Jernbanedirektoratet, 2020a). Dette kan bidra til færre ulykker og mindre klimautslipp, i tillegg til at samfunnsøkonomiske kostnader reduseres (Meld.St.20, 2020-2021, Mjøsund, 2019). Dovrebanen (korridoren mellom Oslo og Trondheim) er en av de viktigste godsrelasjonene i Norge. På Dovrebanen er transport med jernbane i sterk konkurranse med lastebilen. For å tilrettelegge for en godsoverføring fra veg til bane kreves det blant annet at kapasiteten på jernbanenettet utnyttes mer effektivt (Miljødirektoratet, 2020). Økte hastigheter vil føre til økt kapasitet, men også økt risiko for at tog kan velte og avspore. Hensikten med denne oppgaven er å vurdere sikkerhet mot velting for godstog ved kjøring i 120 km/t i korridoren mellom Oslo og Trondheim. I oppgaven er det brukt data levert fra Bane NOR for å analysere kurver med tilhørende overhøyder og overgangskurver. For alle kurvene er det undersøkt veltehastigheter ved ulike tyngdepunkt, maksimalt tyngdepunkt ved forskyvning opp til 5 cm, samt rykk og rampestigningshastighet for å bestemme nødvendig lengde for overgangskurver. Det er også undersøkt skiltet hastighet på stedet og antall barrierer som reduserer sannsynligheten for at ulykkessituasjoner inntreffer. Resultatene avdekket at parameterne kurveradius, overgangskurvens lengde og togets tyngdepunkt har mest innvirkning på veltehastigheten. Dovrebanen har 174 kurver med liten radius (≤ 300 m) og flere korte overgangskurver. Disse kurvene og overgangskurvene setter begrensninger for at godstog med tyngdepunkt på 1,75 og 2 meter kan kjøre i 120 km/t på strekningen. Kurver med radius ≤ 262 m tillot ikke kjøring i 120 km/t for godstog med tyngdepunkt på 1,75 meter. For godstog med høyde på 2 meter var kurver med radius ≤ 301 meter den minste kurveradien som tillot kjøring i 120 km/t. Overhøyden viser mindre tendens til å påvirke veltehastigheten.
dc.description.abstractIn the national transport plan 2022-2033, key objectives are transport system should be safe, efficient and environmental-friendly. As the population rises and the economy grows, the need for transport for goods also increases. Today in Norway, 48 % of the freight volume is transported by truck, 47 % by ship and only 5 % by rail (ore transport on the Ofot line is not included in these calculations)(Jernbanedirektoratet, 2020a). The demand for sustainable transport solutions is significant and likely to rise, and it is a political goal to transfer more goods from road to rail. By 2050, the EU has ambitions to transfer 50% of goods (long distance) that are transported by road to rail (Jernbanedirektoratet, 2020a). This can contribute to fewer accidents and less climate emissions, in addition to reducing socio-economic costs (Meld.St.20, 2020-2021, Mjøsund, 2019). Dovrebanen (corridor between Oslo and Trondheim) is one of the most important corridors in Norway. On Dovrebanen, transport by rail is in strong competition with the truck. In order to facilitate a freight transfer from road to rail, it is required, among other things, that capacity on the rail network is utilized more efficiently (Miljødirektoratet, 2020). One way to increase the capacity is to increase freight train driving speed. However, speed increase means also a greater risk that trains may overturn and derail. The objective of this bachelor thesis is to assess rollover safety for freight trains when driving in 120 km/h in the corridor between Oslo and Trondheim. The assessment is done by using data provided by Bane NOR, e.g., track geometry characteristics, track geometry parameters, etc. Analysis has been performed on all the curves whitin Dovrebanen. Maximum rollover velocity at different centers of gravity and maximum center of gravity at displacement up to 5 cm have been investigated. In addition, rate of change of cant and rate of change of lateral acceleration have been analyzed to examine of the required length of the transition curve is enough when the freight train is travelling at 120 km/h. The sign speed at the site and the number of barriers that reduce the likelihood of accidents occurring have also been investigated. The results revealed that the parameters curve radius and the center of gravity of the train have the most impact on rollover speed. The length of the transition curve also sets limits on speed. The Dovre line has 174 curves with a radius ≤ 300 m which sets limits for speeds up to 120 km/h. Curves with a radius of ≤ 262 m did not allow driving at 120 km/h for freight trains with a centre of gravity of 1,75 meters. For freight trains with a center of gravity of 2 meters, curves with a radius of ≤ 301 meters were the smallest curve radius that allowed driving at 120 km/h. The cant showed little tendency to affect rollover-speed.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSikkerhetsvurdering mot velting for godstog ved kjøring i 120 km/t mellom Oslo-Trondheim.
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel