Næringsutvikling i romsektoren - utfordringer og muligheter
Description
Full text not available
Abstract
Stortingsmeldingen Høytflyvende satellitter – jordnære formål: En strategi for norskromvirksomhet har fokus på at norske investeringer skal være nytteorientert, medhovedfokus på næringsutvikling og konkrete nasjonale behov. Romsektoren er påverdensbasis ventet å ha en kommersiell vekst som langt overstiger dengjennomsnittlige veksten i verden. I Norge ser man lite nye næringsaktører i sektoren,og det virker som om offentlige investeringer bidrar lite til næringsutvikling.
Studien tar utgangspunkt i at sektoren er dominert av forskningsinstitusjoner ogbedrifter med statlig eierskap. Forskning på området viser at det er en tendens til atoffentlige investeringene i FoU gir mindre innovasjon i Europa enn i USA. Målet medstudien er å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til offentlige investeringer i FoU iromsektoren, samt å belyse perspektiver som kan bidra til større grad av vekst. Det erstilt forskningsspørsmål knyttet til hvorfor investeringene bidrar så lite tilnæringslivsutvikling, hva som fremmer og hemmer synergi mellom FoU-sektoren ognæringslivet, og hvilke tiltak det offentlige kan bidra med for å øke næringsutviklingen.
Det er gjennomført intervju med sentrale personer i de ulike delene av sektoren, bådeFoU-aktører og næringsaktører er inkludert i studien. Studien viser at rammebetingelserer endret i positiv retning da satellittdata er blitt gratis gjennom Copernicus-programmet.Samtidig viser den manglende relasjoner mellom FoU-sektoren og næringslivet, blantannet fordi konkurransen med FoU-sektoren om offentlige midler er stor. Studien viserogså at sektoren er uoversiktlig, og at samarbeidet mellom offentlige aktører bør bedres.Av mindre tiltak bør NRS invitere til workshops hvor aktørene i felleskap med NRS kandiskutere status og veien videre i sektoren. Videre bør NRS ta en aktiv rolle for åkoordinere sektoren og ta eierskap til å definere strategiske områder med tilhørendeveikart. Det siste er at NRS bør bruke de virkemidlene de allerede har på en merestrategisk måte for å få realisert det definerte veikart og for å sikre samhandling ogsynergi i sektoren.
Av de større tiltak vil jeg anbefale er en opprydding av ansvarsforholdet mellom destatlige etatene og selskapene som har ansvar for nye offentlig finansierte satellitter.Neste anbefalte tiltak er å endre statens innkjøpsregler slik at offentlige etater kannæringslivet ved å være første kunde for innovative produkter og tjenester franæringslivet. Av tiltakene som krever større investeringer vil jeg anbefale at detetableres et senter for jordobservasjon med fokus på FoU og næringsutvikling. Dettesenteret må også ha mulighet for deltakelse for aktører som ikke er samlokalisert isenteret. Det siste tiltaket er å endre innretningen på større investeringer slik at de hellerblir større oppdrag som skal løse større samfunnsmessige utfordringer. Min sisteanbefaling er at departementene må velge modeller for eierskap, implementering ogkommersielle rettigheter slik at kommersielt potensielle kan tas ut av norsk næringsliv. The Norwegian Parliament aim for Norwegian space efforts to be utility focused with mainemphasis on business development and solve national needs. The space sector is globallyexpected to have a larger commercial growth than average with substantial businessdevelopment in the private sector. This growth is not yet evident in Norway, where thespace sector is dominated by research institutions and businesses with public ownershipthat are mostly reliant on public funding. It is possible that the current public efforts tobolster Norwegian space businesses and its commercial viability does not work asintended. This study aims to examine whether this is correct, and if so, how to stimulateNorwegian space business development.
The methodological approach in this study is qualitative interviews of representativesfrom Norwegian space businesses and the research and development sector. Theinterviews highlighted that the conditions for business development in general haveimproved, for example by the availability of satellite data through the EuropeanCopernicus programme. Simultaneously, nationally the space businesses find itselfcompeting with research and development sector for public funding, and the publicorganizations complexity creates confusion for the involved parties.
There is a need for a unified approach to address these issues with representation fromboth the public and private sector. Government goals for the national space sector andclear role understandings are necessary for further development of space researchinstitutions and businesses. The Norwegian Space Agency should actively coordinateefforts in the national space sector to cultivate further cooperation and find synergiesbetween parties. These, among other measures, can aid Norwegian space businessdevelopment to approach the commercial growth seen internationally.