Næringsutvikling i romsektoren - utfordringer og muligheter

Abstract

Stortingsmeldingen Høytflyvende satellitter – jordnære formål: En strategi for norsk romvirksomhet har fokus på at norske investeringer skal være nytteorientert, med hovedfokus på næringsutvikling og konkrete nasjonale behov. Romsektoren er på verdensbasis ventet å ha en kommersiell vekst som langt overstiger den gjennomsnittlige veksten i verden. I Norge ser man lite nye næringsaktører i sektoren, og det virker som om offentlige investeringer bidrar lite til næringsutvikling.

Studien tar utgangspunkt i at sektoren er dominert av forskningsinstitusjoner og bedrifter med statlig eierskap. Forskning på området viser at det er en tendens til at offentlige investeringene i FoU gir mindre innovasjon i Europa enn i USA. Målet med studien er å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til offentlige investeringer i FoU i romsektoren, samt å belyse perspektiver som kan bidra til større grad av vekst. Det er stilt forskningsspørsmål knyttet til hvorfor investeringene bidrar så lite til næringslivsutvikling, hva som fremmer og hemmer synergi mellom FoU-sektoren og næringslivet, og hvilke tiltak det offentlige kan bidra med for å øke næringsutviklingen.

Det er gjennomført intervju med sentrale personer i de ulike delene av sektoren, både FoU-aktører og næringsaktører er inkludert i studien. Studien viser at rammebetingelser er endret i positiv retning da satellittdata er blitt gratis gjennom Copernicus-programmet. Samtidig viser den manglende relasjoner mellom FoU-sektoren og næringslivet, blant annet fordi konkurransen med FoU-sektoren om offentlige midler er stor. Studien viser også at sektoren er uoversiktlig, og at samarbeidet mellom offentlige aktører bør bedres. Av mindre tiltak bør NRS invitere til workshops hvor aktørene i felleskap med NRS kan diskutere status og veien videre i sektoren. Videre bør NRS ta en aktiv rolle for å koordinere sektoren og ta eierskap til å definere strategiske områder med tilhørende veikart. Det siste er at NRS bør bruke de virkemidlene de allerede har på en mere strategisk måte for å få realisert det definerte veikart og for å sikre samhandling og synergi i sektoren.

Av de større tiltak vil jeg anbefale er en opprydding av ansvarsforholdet mellom de statlige etatene og selskapene som har ansvar for nye offentlig finansierte satellitter. Neste anbefalte tiltak er å endre statens innkjøpsregler slik at offentlige etater kan næringslivet ved å være første kunde for innovative produkter og tjenester fra næringslivet. Av tiltakene som krever større investeringer vil jeg anbefale at det etableres et senter for jordobservasjon med fokus på FoU og næringsutvikling. Dette senteret må også ha mulighet for deltakelse for aktører som ikke er samlokalisert i senteret. Det siste tiltaket er å endre innretningen på større investeringer slik at de heller blir større oppdrag som skal løse større samfunnsmessige utfordringer. Min siste anbefaling er at departementene må velge modeller for eierskap, implementering og kommersielle rettigheter slik at kommersielt potensielle kan tas ut av norsk næringsliv.

The Norwegian Parliament aim for Norwegian space efforts to be utility focused with main emphasis on business development and solve national needs. The space sector is globally expected to have a larger commercial growth than average with substantial business development in the private sector. This growth is not yet evident in Norway, where the space sector is dominated by research institutions and businesses with public ownership that are mostly reliant on public funding. It is possible that the current public efforts to bolster Norwegian space businesses and its commercial viability does not work as intended. This study aims to examine whether this is correct, and if so, how to stimulate Norwegian space business development.

The methodological approach in this study is qualitative interviews of representatives from Norwegian space businesses and the research and development sector. The interviews highlighted that the conditions for business development in general have improved, for example by the availability of satellite data through the European Copernicus programme. Simultaneously, nationally the space businesses find itself competing with research and development sector for public funding, and the public organizations complexity creates confusion for the involved parties.

There is a need for a unified approach to address these issues with representation from both the public and private sector. Government goals for the national space sector and clear role understandings are necessary for further development of space research institutions and businesses. The Norwegian Space Agency should actively coordinate efforts in the national space sector to cultivate further cooperation and find synergies between parties. These, among other measures, can aid Norwegian space business development to approach the commercial growth seen internationally.