dc.contributor.advisor | Aspelund, Arild | |
dc.contributor.author | Olsen, Ole Morten | |
dc.date.accessioned | 2021-11-19T18:19:41Z | |
dc.date.available | 2021-11-19T18:19:41Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:84891579:24453291 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2830549 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Stortingsmeldingen Høytflyvende satellitter – jordnære formål: En strategi for norsk
romvirksomhet har fokus på at norske investeringer skal være nytteorientert, med
hovedfokus på næringsutvikling og konkrete nasjonale behov. Romsektoren er på
verdensbasis ventet å ha en kommersiell vekst som langt overstiger den
gjennomsnittlige veksten i verden. I Norge ser man lite nye næringsaktører i sektoren,
og det virker som om offentlige investeringer bidrar lite til næringsutvikling.
Studien tar utgangspunkt i at sektoren er dominert av forskningsinstitusjoner og
bedrifter med statlig eierskap. Forskning på området viser at det er en tendens til at
offentlige investeringene i FoU gir mindre innovasjon i Europa enn i USA. Målet med
studien er å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til offentlige investeringer i FoU i
romsektoren, samt å belyse perspektiver som kan bidra til større grad av vekst. Det er
stilt forskningsspørsmål knyttet til hvorfor investeringene bidrar så lite til
næringslivsutvikling, hva som fremmer og hemmer synergi mellom FoU-sektoren og
næringslivet, og hvilke tiltak det offentlige kan bidra med for å øke næringsutviklingen.
Det er gjennomført intervju med sentrale personer i de ulike delene av sektoren, både
FoU-aktører og næringsaktører er inkludert i studien. Studien viser at rammebetingelser
er endret i positiv retning da satellittdata er blitt gratis gjennom Copernicus-programmet.
Samtidig viser den manglende relasjoner mellom FoU-sektoren og næringslivet, blant
annet fordi konkurransen med FoU-sektoren om offentlige midler er stor. Studien viser
også at sektoren er uoversiktlig, og at samarbeidet mellom offentlige aktører bør bedres.
Av mindre tiltak bør NRS invitere til workshops hvor aktørene i felleskap med NRS kan
diskutere status og veien videre i sektoren. Videre bør NRS ta en aktiv rolle for å
koordinere sektoren og ta eierskap til å definere strategiske områder med tilhørende
veikart. Det siste er at NRS bør bruke de virkemidlene de allerede har på en mere
strategisk måte for å få realisert det definerte veikart og for å sikre samhandling og
synergi i sektoren.
Av de større tiltak vil jeg anbefale er en opprydding av ansvarsforholdet mellom de
statlige etatene og selskapene som har ansvar for nye offentlig finansierte satellitter.
Neste anbefalte tiltak er å endre statens innkjøpsregler slik at offentlige etater kan
næringslivet ved å være første kunde for innovative produkter og tjenester fra
næringslivet. Av tiltakene som krever større investeringer vil jeg anbefale at det
etableres et senter for jordobservasjon med fokus på FoU og næringsutvikling. Dette
senteret må også ha mulighet for deltakelse for aktører som ikke er samlokalisert i
senteret. Det siste tiltaket er å endre innretningen på større investeringer slik at de heller
blir større oppdrag som skal løse større samfunnsmessige utfordringer. Min siste
anbefaling er at departementene må velge modeller for eierskap, implementering og
kommersielle rettigheter slik at kommersielt potensielle kan tas ut av norsk næringsliv. | |
dc.description.abstract | The Norwegian Parliament aim for Norwegian space efforts to be utility focused with main
emphasis on business development and solve national needs. The space sector is globally
expected to have a larger commercial growth than average with substantial business
development in the private sector. This growth is not yet evident in Norway, where the
space sector is dominated by research institutions and businesses with public ownership
that are mostly reliant on public funding. It is possible that the current public efforts to
bolster Norwegian space businesses and its commercial viability does not work as
intended. This study aims to examine whether this is correct, and if so, how to stimulate
Norwegian space business development.
The methodological approach in this study is qualitative interviews of representatives
from Norwegian space businesses and the research and development sector. The
interviews highlighted that the conditions for business development in general have
improved, for example by the availability of satellite data through the European
Copernicus programme. Simultaneously, nationally the space businesses find itself
competing with research and development sector for public funding, and the public
organizations complexity creates confusion for the involved parties.
There is a need for a unified approach to address these issues with representation from
both the public and private sector. Government goals for the national space sector and
clear role understandings are necessary for further development of space research
institutions and businesses. The Norwegian Space Agency should actively coordinate
efforts in the national space sector to cultivate further cooperation and find synergies
between parties. These, among other measures, can aid Norwegian space business
development to approach the commercial growth seen internationally. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Næringsutvikling i romsektoren - utfordringer og muligheter | |
dc.type | Master thesis | |