Plassering av omlastingsterminal i region Trøndelag Sør

Abstract

Det har vært en jevn vekst i godstransport på veg i Norge de siste årene. Samtidig forespeiler Nasjonal transportplan 2018-2029 nær en dobling i godstransport på veg frem mot 2050. Denne økningen antas å bli belastende ovenfor kapasiteten på transportårene, samt øke vegslitasje og utslipp. For å møte den voksende godsmengden med mer bærekraftige transportløsninger, har Regjeringen en ambisjon om at 30 % av godset på veg som fraktes over 300 km skal overføres til jernbane og skip innen 2030. For å tilrettelegge for en overføring fra veg til bane kreves mer effektive og økonomiske løsninger for godshåndteringen. I den forbindelse ser denne oppgaven på muligheten for å etablere en mindre omlastingsterminal i region Trøndelag Sør. Slike terminaler er per i dag ikke en del av terminalstrukturen i Norge, men vil kunne bidra til bedre godsløsninger ved å øke tilgjengeligheten til terminal og gjøre selve omlastingen enklere for brukerne. Problemstillingen for oppgaven er: “Hvor kan man plassere en omlastingsterminal langs Røros- og Dovrebanen i region Trøndelag Sør for å tilrettelegge for overføring av gods fra veg til jernbane?”. Den forsøkes besvart gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan fordeler godsstrømmene seg på de sentrale transportårene i region Trøndelag Sør, nå og i et fremtidsscenario? 2. Hva er kravene som stilles for plassering og utforming av en omlastingsterminal? 3. Hvilken effekt på transportårene i regionen vil det ha å overføre deler av godstransporten fra veg til jernbane? Først er en godsstrømsanalyse ved bruk av den Nasjonale godstransportmodellen gjennomført. Den viser hvordan godset fordeler seg på nettverket, både i dag og i et fremtidsperspektiv for 2050, og dermed hvor det kan være aktuelt å plassere en terminal. Deretter er kunnskap rundt terminaler, terminalstruktur, samt hvilke krav og hensyn man må ta ved plassering og utforming av en mindre omlastingsterminal funnet gjennom en litteraturstudie. I tillegg er erfaringer og innspill hentet inn gjennom kontakt med næringslivet. Videre er de aktuelle områdene analysert i programvaren ArcMap for å komme frem til mulige plasseringer av terminalen, basert på funnene i litteraturstudien. Modelleringsverktøyet Infraworks er benyttet til å skissere et forslag til terminalutforming. Til slutt er effekten av en økning i trafikk og godsoverføring vurdert gjennom kapasitetsberegninger. Godsstrømsanalysen peker på Støren, Berkåk og Oppdal som mulige lokasjoner for en terminal gitt godsstrømmene. Videre analyse og vurdering viser at området rundt Støren stasjon er mest aktuelt for etablering av en omlastingsterminal. Området betjener både Dovre- og Rørosbanen, har hensiktsmessig beliggenhet i regionen og tilgang på eksisterende infrastruktur. Et forslag til utforming av dette området ved bruk av horisontal omlasting gjør det mulig å laste om 10 semitrailere samtidig på en effektiv måte. Kapasitetsberegninger for utvalgte vegstrekninger viser at trafikkøkningen frem til 2050 ikke vil skape store kapasitetsutfordringer på vegnettet i regionen, men vil være belastende for kryss og tettsteder. Kapasiteten på Dovrebanen er bortimot fullt utnyttet med dagens rutefordeling. Rørosbanen har potensial for mer godstransport grunnet tilgjengelig kapasitet, men mangler nødvendige oppgraderinger i infrastrukturen. Disse begrensningene vil gjøre det utfordrende å overføre gods til jernbane uten investeringer i jernbanenettet. Gjennom metodene brukt i oppgaven og kunnskapen som er opparbeidet og presentert, fremkommer det at en terminal på Støren kan være en god løsning. Samtidig kreves det samfunnsøkonomiske analyser, inkludert videre studier av nødvendige investeringer for å øke kapasiteten på jernbanenettverket, for å styrke beslutningsgrunnlaget om Støren som lokasjon. Dette vil være nødvendig for politisk investeringsvilje.

In recent years, freight transport by road has experienced steady growth in Norway. With this trend expected to continue, The National Transport Plan 2018-2029 estimates close to a 100 % increase in freight transport on roads by 2050. This growth is expected to negatively impact the capacity on the roads as well as lead to increased wear on the roads and emissions. To welcome this increase in freight volume with more sustainable transport solutions, the Norwegian Government has expressed an ambition that 30 % of the freight on roads that travel over 300 km should be transferred to either railway or ships by 2030. To facilitate this transfer from road to rail, more efficient and economic solutions for the handling of freight are required. In that regard, this thesis will look at the prospect of establishing a smaller transhipment terminal in the region of Trøndelag South. Such terminals are not a part of the Norwegian terminal structure today, but could be able to contribute to better freight solutions by increasing the availability of a terminal and making the actual transhipment easier for the users.

The thesis aims to address the following problem: "Where could a transhipment terminal be located along the Røros and Dovre railway lines in the region of Trøndelag South to facilitate the transfer of goods from road to rail?". The problem is answered through the following research questions: 1. How are the goods streams distributed on the central roads and railways in the region of Trøndelag South, both today and in a future scenario? 2. What are the requirements for locating and designing a transhipment terminal? 3. What effect on the roads and railways could be experienced by transferring some of the goods from road to rail in this region?

First, a goods stream analysis using the National freight transport model is performed. It shows how the goods are distributed on the network, both today and in 2050, and thus where it could be suitable to locate a terminal. Next, theory regarding terminals, terminal structure and the requirements and considerations for locating and designing a terminal are found through a literature study. In addition, experiences and input are retrieved through contact with the business. This allows for the relevant areas to be analyzed in the ArcMap software to decide on more detailed possible locations of the terminal. The modelling tool Infraworks has been used to outline a proposal for a terminal design. Finally, the effect of an increase in traffic and freight transfer is assessed through capacity calculations.

The goods stream analysis points out Støren, Berkåk and Oppdal as possible locations for a terminal given the flow of goods. Further analysis and assessments show that the area around Støren station is most relevant for the establishment of a transhipment terminal. The area serves both the Røros and Dovre railway lines and has an appropriate location in the region and access to existing infrastructure. A proposal for the design of this area using horizontal transhipment makes it possible to load 10 semi-trailers at the same time in an efficient manner. Capacity calculations for selected road sections show that the increase in traffic until 2050 will not create major capacity challenges on the road network in the region, but will be inconvenient for intersections and towns. The capacity on the Dovre railway line is almost fully utilized with the current route distribution. The Røros railway line has the potential for more freight transport due to available capacity, but lacks necessary upgrades in the infrastructure. These constraints will make it challenging to transition the goods to rail without investments in the rail network.

Through the methods used in the thesis and the knowledge that has been developed and presented, it emerges that a terminal at Støren can be a good solution. At the same time, socio-economic analyzes, including further study of the investments required to increase the capacity of the rail network, are required to strengthen the decision-making basis for Støren as a location. This will be necessary for political willingness to invest.