• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Clinical research in end-of-life cancer care Current status, barriers, priorities, and a framework for reporting a sample in clinical trials

Sigurdardottir, Katrin Ruth
Doctoral thesis
Åpne
fulltext not available (Låst)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/278492
Utgivelsesdato
2014
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin [2002]
Sammendrag
Kreft er en av de vanligste dødsårsakene i verden og den globale forekomsten øker.

Mange pasienter som dør av kreft, har behov for palliative tiltak, men bare en liten

andel av midlene til kreftforskning fordeles til palliativ forskning. På nåværende

tidspunkt finnes det ikke noen samordnet strategi for palliativ forskning i Europa. EUprosjektet

PRISMA (Reflecting the Positive diveRsities of European prIorities for

reSearch and Measurement in end of life cAre) hadde som mål å koordinere forskningsprioriteringer,

målemetoder og praksis innen palliasjon i Europa. Som en del av

PRISMA utførte vi en spørreundersøkelse etterfulgt av en workshop. Målet med

spørreundersøkelsen var å kartlegge og beskrive dagens palliative kreftforskning i

Europa samt identifisere forskningsprioriteringer og -barrierer. Spørreundersøkelsen

viste at palliativ kreftforskning i Europa er dominert av små, spredte grupper og

initiativ, uten nasjonal eller internasjonal koordinering. De få store forskningsgruppene

står for nesten halvparten av publikasjonene og har mer enn halvparten av dagens ph.d.-

studenter. De hyppigst rapporterte forskningsområdene var smerter, verktøy for

symptomkartlegging og -måling samt omsorg ved livets slutt. De samme områdene fikk

prioritet som fremtidige satsningsområder for palliativ forskning. De viktigste

barrierene for forskning var manglende finansiering og begrensninger i forhold til tid og

kompetanse.

Resultatene fra spørreundersøkelsen ble brukt i en workshop med deltakere fra hele

Europa. Formålet med workshopen var å ( 1 ) identifisere kliniske prioriteringer for

palliativ kreftforskning i Europa og utarbeide en forskningsagenda for fremtiden, og ( 2

) identifisere forskningsbarrierer og muligheter og løsninger for å overvinne hindringene

og forbedre forskningen. På workshopen ble det oppnådd konsensus om å prioritere

følgende områder i palliativ kreftforskning: symptomer (med fokus på smerter, tretthet,

kakeksi, delirium og tung pust), problemstillinger knyttet til omsorg for døende, og

planlegging og organisering av palliative tilbud. Manglende enighet om definisjoner,

klassifisering og resultatmål ble oppfattet som en av de viktigste hindringene for

palliativ forskning. Andre barrierer var knyttet til kapasitet og finansiering, manglende støtte og kultur for forskning i palliative miljøer samt spredning av kompetanse og

resultater.

Et av problemområdene som ble identifisert i PRISMA spørreundersøkelsen og

workshopen, var mangel på felles kriterier for å beskrive en palliativ kreftpopulasjon.

For å bøte på dette satte European Palliative Care Research Centre (PRC) i samarbeid

med forskningsnettverket i European Association for Palliative Care (EAPC) og

PRISMA-prosjektet i gang en prosess for å utvikle og oppnå enighet om et sett med

kjernevariabler for å beskrive palliative kreftpasienter. Første trinn i prosessen var å

gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang for å finne ut hvilke variabler som

hadde blitt brukt for å beskrive voksne, palliative kreftpopulasjoner i randomiserte,

kontrollerte studier. Gjennomgangen viste at beskrivelsene av populasjonen var

mangelfulle og usystematiske. Alder, kjønn og kreftdiagnose var de hyppigst

rapporterte variablene. Resultatene fra litteraturgjennomgangen dannet deretter grunnlag

for neste trinn, en internasjonal Delphi-prosess med målsetting å oppnå enighet om et

grunnleggende datasett for å beskrive eller klassifisere en palliativ kreftpopulasjon.

I Delphi-prosessen ble det oppnådd konsensus om et sett med kjernevariabler (EAPC

grunnleggende datasett) for å beskrive en palliativ kreftpopulasjon i forskningsstudier.

Datasettet inneholder 31 variabler, fordelt mellom et pasientskjema, med fødselsdato,

kjønn, boforhold, utdanning, etnisitet og 12 symptomer, og et helsepersonellskjema,

med pasientens fødselsdato, hoveddiagnose, dato for hoveddiagnose, stadium av

kreftsykdom, lokalisering av metastaser, pågående kreftbehandling, bidiagnoser,

stadium av bidiagnoser, medikamenter, vekttap, funksjonsnivå, kognitiv svekkelse,

behandlingssted og -situasjon. Mens det var stor enighet om hvilke variabler som skulle

være med i datasettet, var det vanskeligere å få konsensus om hvordan variablene skulle

registreres. Det ble likevel oppnådd konsensus for alle variabler unntatt etnisitet,

oppkast og vekttap. EAPC grunnleggende datasett vil gi en unik plattform for å

standardisere forskningsrapporter. En tilstrekkelig detaljert beskrivelse av populasjonen

er en forutsetning for å kunne generalisere forskningsresultater eller sammenlikne

resultater på tvers av studier. Bruk av EAPC grunnleggende datasett kan dermed være

en viktig milepæl i utviklingen av evidensbasert palliativ medisin.
Utgiver
NTNU
Serie
Doctoral thesis at NTNU;2014:355

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit