Clinical research in end-of-life cancer care Current status, barriers, priorities, and a framework for reporting a sample in clinical trials

Abstract

Kreft er en av de vanligste dødsårsakene i verden og den globale forekomsten øker. Mange pasienter som dør av kreft, har behov for palliative tiltak, men bare en liten andel av midlene til kreftforskning fordeles til palliativ forskning. På nåværende tidspunkt finnes det ikke noen samordnet strategi for palliativ forskning i Europa. EUprosjektet PRISMA (Reflecting the Positive diveRsities of European prIorities for reSearch and Measurement in end of life cAre) hadde som mål å koordinere forskningsprioriteringer, målemetoder og praksis innen palliasjon i Europa. Som en del av PRISMA utførte vi en spørreundersøkelse etterfulgt av en workshop. Målet med spørreundersøkelsen var å kartlegge og beskrive dagens palliative kreftforskning i Europa samt identifisere forskningsprioriteringer og -barrierer. Spørreundersøkelsen viste at palliativ kreftforskning i Europa er dominert av små, spredte grupper og initiativ, uten nasjonal eller internasjonal koordinering. De få store forskningsgruppene står for nesten halvparten av publikasjonene og har mer enn halvparten av dagens ph.d.- studenter. De hyppigst rapporterte forskningsområdene var smerter, verktøy for symptomkartlegging og -måling samt omsorg ved livets slutt. De samme områdene fikk prioritet som fremtidige satsningsområder for palliativ forskning. De viktigste barrierene for forskning var manglende finansiering og begrensninger i forhold til tid og kompetanse. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble brukt i en workshop med deltakere fra hele Europa. Formålet med workshopen var å ( 1 ) identifisere kliniske prioriteringer for palliativ kreftforskning i Europa og utarbeide en forskningsagenda for fremtiden, og ( 2 ) identifisere forskningsbarrierer og muligheter og løsninger for å overvinne hindringene og forbedre forskningen. På workshopen ble det oppnådd konsensus om å prioritere følgende områder i palliativ kreftforskning: symptomer (med fokus på smerter, tretthet, kakeksi, delirium og tung pust), problemstillinger knyttet til omsorg for døende, og planlegging og organisering av palliative tilbud. Manglende enighet om definisjoner, klassifisering og resultatmål ble oppfattet som en av de viktigste hindringene for palliativ forskning. Andre barrierer var knyttet til kapasitet og finansiering, manglende støtte og kultur for forskning i palliative miljøer samt spredning av kompetanse og resultater. Et av problemområdene som ble identifisert i PRISMA spørreundersøkelsen og workshopen, var mangel på felles kriterier for å beskrive en palliativ kreftpopulasjon. For å bøte på dette satte European Palliative Care Research Centre (PRC) i samarbeid med forskningsnettverket i European Association for Palliative Care (EAPC) og PRISMA-prosjektet i gang en prosess for å utvikle og oppnå enighet om et sett med kjernevariabler for å beskrive palliative kreftpasienter. Første trinn i prosessen var å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang for å finne ut hvilke variabler som hadde blitt brukt for å beskrive voksne, palliative kreftpopulasjoner i randomiserte, kontrollerte studier. Gjennomgangen viste at beskrivelsene av populasjonen var mangelfulle og usystematiske. Alder, kjønn og kreftdiagnose var de hyppigst rapporterte variablene. Resultatene fra litteraturgjennomgangen dannet deretter grunnlag for neste trinn, en internasjonal Delphi-prosess med målsetting å oppnå enighet om et grunnleggende datasett for å beskrive eller klassifisere en palliativ kreftpopulasjon. I Delphi-prosessen ble det oppnådd konsensus om et sett med kjernevariabler (EAPC grunnleggende datasett) for å beskrive en palliativ kreftpopulasjon i forskningsstudier. Datasettet inneholder 31 variabler, fordelt mellom et pasientskjema, med fødselsdato, kjønn, boforhold, utdanning, etnisitet og 12 symptomer, og et helsepersonellskjema, med pasientens fødselsdato, hoveddiagnose, dato for hoveddiagnose, stadium av kreftsykdom, lokalisering av metastaser, pågående kreftbehandling, bidiagnoser, stadium av bidiagnoser, medikamenter, vekttap, funksjonsnivå, kognitiv svekkelse, behandlingssted og -situasjon. Mens det var stor enighet om hvilke variabler som skulle være med i datasettet, var det vanskeligere å få konsensus om hvordan variablene skulle registreres. Det ble likevel oppnådd konsensus for alle variabler unntatt etnisitet, oppkast og vekttap. EAPC grunnleggende datasett vil gi en unik plattform for å standardisere forskningsrapporter. En tilstrekkelig detaljert beskrivelse av populasjonen er en forutsetning for å kunne generalisere forskningsresultater eller sammenlikne resultater på tvers av studier. Bruk av EAPC grunnleggende datasett kan dermed være en viktig milepæl i utviklingen av evidensbasert palliativ medisin.