| dc.description.abstract | Denne Bacheloroppgaven tar for seg teori og beregningsgang for bærekonstruksjoner i massivtre. Oppgaven tar utgangspunkt i Kvisgårdshjørnet på Gjøvik, som er et leilighetskompleks bygget i stål og betong. Hensikten var å finne ut hvorvidt Kvisgårdshjørnet kunne blitt bygget i massivtre. Videre undersøkte gruppen hvilke kunnskaper og holdninger byggebransjen har til massivtre.
Oppgaven er delt inn i to deler: en beregningsdel og en kvalitativ del.
I litteraturinnhentingsprosessen ble gruppen overrasket over den lave bruken av massivtre, spesielt i privat sektor. Utbredelsen er større i offentlig sektor, men likevel et lite brukt materiale i Norge. Gruppen lurte derfor på om materialet var lite brukt fordi det er lite kjent, eller fordi det er veldig utfordrende og ikke gir økonomisk gevinst. Dette la grunnlaget for Del 2 av oppgaven der gruppen gjennomførte intervjuer med ulike bransjeaktører.
Gjennom de to delene har gruppen arbeidet ut fra følgende problemstilling:
Hvordan øke bruken av massivtre som bærende konstruksjon? Sett i lys av Kvisgårdshjørnet på Gjøvik.
Med utgangspunkt i problemstillingen har gruppen sett på utviklingen av kunnskap og anvendelse frem til i dag, og prøvd å samle kunnskap for å si noe om fremtidig bruk av massivtre.
I den første delen av oppgaven har gruppen sett på muligheten for å bygge Kvisgårdshjørnet i massivtre med den tilgjengelige prosjekttiden på åtte måneder. Bygget var opprinnelig tenkt med bæring i tre, men dette ble valgt bort da entreprenøren hadde et tidspress og lite erfaring med materialet. I beregningsdelen utførte gruppen dimensjonering av utvalgte konstruksjonskomponenter, og tok for seg de ulike temaene tid, brann, økonomi og akustikk.
Gruppen gjorde beregninger av ulike lastkombinasjoner, hvor vind- og snølast var de variable lastene. Disse ble brukt til å dimensjonere og kontrollere etasjeskiller, yttervegg og tak i Kvisgårdshjørnet.
Ut fra kontrollene gjort i denne delen av oppgaven, ser gruppen at det konstruksjonsteknisk ville vært mulig å bygge Kvisgårdshjørnet i massivtre. Gruppen finner det også overveiende sannsynlig at tiden som var tilgjengelig ville vært tilstrekkelig for å bygge i massivtre. Dette er basert på funnene gjort i litteraturinnhentingen.
Resultatene i denne delen av oppgaven gjorde at gruppen stilte nye spørsmål rundt valget av bæresystem. I dette tilfellet ble stål og betong valgt fremfor massivtre. Det ble interessant å undersøke om stål og betong velges fremfor massivtre flere steder i bransjen.
I den andre delen av oppgaven har gruppen undersøkt bransjens kunnskaper og holdninger til massivtre. Gjennom en kvalitativ undersøkelse har gruppen intervjuet ulike bransjeaktører. Informantene som ble valgt ut var entreprenører, konsulenter, leverandører og byggherrer. Synspunktene fra disse ble sammenlignet med teori og empiri fra tidligere forskning, og dannet grunnlaget for resultatene i denne delen av oppgaven.
I oppgaven kom det frem at kunnskapsnivået har økt de siste fem til seks årene, men at det fortsatt er noen aktører som trenger et kunnskapsløft. Valget av materiale til bærekonstruksjoner blir som oftest tatt av entreprenører eller byggherrer, og disse har dårligere kunnskaper om bruken av massivtre enn konsulenter og leverandører.
God miljøprofil er som oftest grunnen til at massivtre velges. Samtidig kan ønsket om å benytte miljøvennlige materialer føre til at materialet brukes på områder der det ikke alltid er hensiktsmessig. Ved transport over lengre strekninger kommer massivtre dårlig ut på CO2-regnskapet, og da kan spesielt lavkarbonbetong være bedre.
Massivtre kan være et utfordrende materiale med tanke på krav til brann og akustikk, men er tekniske utfordringer som kan løses. En annen utfordring er at materialet ikke alltid gir bedre lønnsomhet enn stål og betong, men offentlige insentiver kan føre til økt bruk. Med økt bruk kommer gode løsninger, og med gode løsninger kommer god lønnsomhet.
I arbeidet med oppgaven har gruppen identifisert tre punkter som kan øke bruken av massivtre:
• Storskalatesting av brann- og akustikkløsninger for massivtre
• Miljøkrav i anbudskonkurranser
• Kunnskapsløft om massivtre for entreprenører og byggherrer | |
| dc.description.abstract | This Bachelor’s thesis addresses the theory and calculation methods behind cross-laminated timber as the load-bearing structure in buildings. The thesis is based on Kvisårdshjørnet in Gjøvik, an apartment complex built with steel and concrete. The purpose was to find out whether Kvisgårdshjørnet could have been built with cross-laminated timber. Furthermore, the group investigated what knowledge and attitudes the construction industry has to cross-laminated timber.
The thesis is split into two parts: a calculation part and a qualitative part.
In the literature collection process, the group was surprised by the low use of cross-laminated timber, especially in the private sector. The prevalence is greater in the public sector, but still a little used building material in Norway. The group therefore wondered if the material was little used because it is unknown, or because it is a very challenging material and does not provide financial gain. This laid the foundation for Part 2 of the thesis, where the group conducted interviews with various industry players.
During both parts of the thesis, the group has worked on the following research question:
How to increase the use of cross-laminated timber as a load-bearing structure? In light of Kvisgårdshjørnet in Gjøvik.
Based on the research question, the group looks at the development of knowledge and use to date, and tries to gather knowledge to say something about the future use of cross-laminated timber.
In the first part of the thesis, the group has looked at the possibility of building Kvisgårdshjørnet in cross-laminated timber with the available project time of eight months. The building was originally intended to have cross-laminated timber as the load-bearing structure, but this was not chosen as the contractor had time pressure and little experience with the building material. In the calculation part, the group focused on the selected topics time, fire, economics, and acoustics.
The group made calculations of different load combinations, where wind and snow loads were the variable loads. These were used for dimensioning and control of the floor dividers, the outer wall, and the roof in Kvisgårdshjørnet.
Based on the controls done in this part of the thesis, the group sees that it would have been possible to build Kvisgårdshjørnet with cross-laminated timber as the load-bearing structure. The group also finds it highly probable that the time that was available would be sufficient to build with cross-laminated timber. This is based on the findings made in the literature collection.
The results in this part of the thesis made the group ask new questions about the choice of load-bearing structure. In this case, steel and concrete were chosen over cross-laminated timber. It was interesting to investigate whether steel and concrete are chosen over cross-laminated timber elsewhere in the industry.
In the second part of the thesis, the group has examined the industry's knowledge and attitudes towards cross-laminated timber. Through a qualitative survey, the group has interviewed various industry players. The informants selected were contractors, consultants, suppliers, and building owners. The views from these were compared to theory and empirical data from previous research, and formed the basis for the results in this part of the thesis.
The thesis showed that the level of knowledge has increased in the last five to six years, but that there are still some industry players who need a knowledge boost. The choice of material for load-bearing structures is most often made by contractors or building owners, and these have poorer knowledge of the use of cross-laminated timber than consultants and suppliers.
Good environmental profile is usually the reason why cross-laminated timber is chosen. At the same time, the desire to use environmentally friendly materials can lead to the material being used in areas where it is not always advantageous. When transporting over longer distances, cross-laminated timber has greater CO2-emissions than if locally produced. If that is the case, low-carbon concrete in particular can be better.
Cross-laminated timber can be a challenging material in terms of requirements for fire and acoustics, but these are challenges that can be solved. Another challenge is that the material does not always provide better profitability than steel and concrete, but public incentives can lead to increased use. With the increased usage comes good solutions, and with good solutions comes good profitability.
In working on the thesis, the group has identified three points that can increase the use of cross-laminated timber:
• Large-scale testing of fire and acoustic solutions for cross-laminated timber
• Environmental requirements in invitations to tender
• Knowledge boost about cross-laminated timber for contractors and building owners | |
