| dc.description.abstract | Det finnes over 1100 vegtunneler i Norge i dag. Tunnelvask er en viktig del av driften av tunnelene da det holder tunnelene lyse i tillegg til at det forlenger levetiden på teknisk utstyr. I dag styres hyppigheten av tunnelvask periodisk i henhold til krav fra Håndbok N500. Det er ønskelig å se på om en tilstandsregistrering av renhet kan danne grunnlaget for tilstandsbasert tunnelvask. Dette gjør at man kan planlegge vask etter behov, noe som kan redusere kostnadene knyttet til vask og stengte tunneler.
Det er gjennomført en litteraturstudie som omfatter tunneler og krav til renhold, kamera og lysmåling. Deretter har det blitt utviklet en metode for analysering av renhet basert på bilder. Metoden er implementert i Strindheimtunnelen i Trondheim der det ble utført forsøk ved å ta bilder med et speilreflekskamera gjennom frontruta på en bil kjørende i forskjellige hastigheter igjennom en tunnel tunnel både i forbindelse med og i etterkant av tunnelvask. Bildene i forsøkene er tatt med ulike kamerainnstillinger: ISO, lukkertid og blenderåpning. Hensikten med forsøkene har vært å finne områder i tunnelen som er egnet for analyse samt en optimal kombinasjon av kamerainnstillinger.
I studiet er det foreslått lysstyrkehistogram som metode for analysering av renhet, og det ble gjennomført renhetsanalyser på vegg, lysarmatur og skilt ved hjelp av denne metoden. Det kom frem at det kun var ved å se på lysarmaturene at det var mulig å stadfeste at det var blitt mer skittent etter fire uker drift i tunnelen. Resultatene fra analysene på tunnelvegg og skilt viser at tunnelen hadde blitt lysere. Det er også funnet at værforhold og tid på døgnet har stor påvirkning på resultatene.
Forskningsarbeidet viser at god bildekvalitet avhenger av flere parametre og at om et bilde er brukbart til analyse avhenger både av valgt område og bildekvaliteten. Ved å bestemme analyseområde kan kamerainnstillinger og hastighet optimaliseres for det gitte området.
Resultatene fra denne studien viser at metoden kan brukes til å vurdere renhet og dermed danne grunnlaget for tilstandsbasert tunnelvask. Det er flere faktorer som begrenser metoden før den kan gjennomføres i praksis, som utfordringer med belysning og stedfesting av bilder. Disse utfordringene kan eksempelvis løses ved å ha kunstig belysning på analyseområdet, og etablere dedikerte felt i tunnelen til bildetaking. Dette er områder det kan forskes videre på. | |
