Safety Performance in The Maintenance, Repair, Alteration and Addition (RMAA) Sector of The Construction Industry

Abstract

Mellom 2014 og 2018 rapportert den Norske bygge- og anleggsnæringen den fjerde høyeste ulykkesraten for alvorlige arbeidsulykker, og nest flest alvorlige arbeidsulykker totalt, av 14 industrier klassifisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Arbeid i forbindelse med reparasjon, vedlikehold, drift og renovasjon (RMAA) utgjør en stor del av den totale bygge- og anleggsindustrien, men blir ofte til en viss grad oversett av investorer og beslutningstakere. Flere kilder hevder at RMAA-arbeidere er utsatt for et høyere antall skader – både alvorlige og mindre alvorlige – enn det produksjonsarbeidere i byggeog anleggsindustrien er. Denne oppgaven prøver å besvare hvorvidt dette faktisk er tilfellet i Norge. Et annet mål med oppgaven har vært å se om det er spesifikke aspekter ved RMAA-sektoren med klare forbedringspotensialer med tanke på sikkerhetsytelse. Funnene i denne oppgaven er uklare i så måte. Intervjuer med RMAA-representanter avdekket at de generelt var godt fornøyd med dagens situasjon med tanke på sikkerhet. Det bør bemerkes at tre dødsfall ble nevnt i intervjuene, men at alle disse skjedde i forbindelse med produksjonsarbeid – og altså ikke i forbindelse med RMAA-arbeid. Heller ikke statistiske vurderinger har kunnet bekrefte eller avkrefte at RMAA-arbeid er farligere enn produksjonsarbeid; fordi skadestatistikken ikke er kategorisert på en måte som gjøre det mulig å vurdere sikkerhetsytelsen til de to sektorene separat. Noen vurderinger av økonomisk statistikk er også foretatt for å gi investorer og beslutningstakere insentiver til i høyere grad å prioritere RMAA-sektoren; og sektoren er definitivt viktigere økonomisk sett, enn den er synlig. Tyskland og Storbritannia (GB) har produsert separat statistikk for årlig økonomisk produksjon både for RMAA-arbeid og for produksjonsarbeid. Dessverre er det ikke gjort tilsvarende separering av de to sektorene i den norske statistikken for økonomisk produksjon i bygge- og anleggsbransjen. Underrapportering av arbeidsulykker er et stort problem i mange land, men det eksisterer indikatorer på at situasjonen muligens er verre i Norgen (hvor det har blitt estimert at 77,5% av arbeidsulykker ikke rapporteres) enn i mange andre land, inkludert Danmark (45%) og Sverige (>70%). Selv medregnet denne høye underrapporteringen presterer Norge bra i forhold til mange, inkludert Danmark; og ganske likt med Sverige. Alle intervjuobjektene fremhevet et strengt lovverk som mye av årsaken til den relativt gode situasjonen in Norge. På grunn av dette har også arbeidsmiljøloven blitt gjennomgått, og det er tydelig at loven gir lite spillerom for farlig praksis på arbeidsplassen, uavhengig av om det er RMAA- eller produksjonsarbeid det dreier seg om.

Between 2014 and 2018 the Norwegian construction industry recorded the fourth highest serious accident rate, and the second highest number of serious accidents among 14 industries classified by Statistisk sentralbyrå (SSB). The repair, maintenance, alteration and addition (RMAA) sector constitutes a large part of the construction industry, but it tends to be somewhat overlooked by investors and decision makers. Several sources claim that RMAA workers are susceptible to more accidents – both severe and less severe ones – than production workers within the construction industry. This thesis tries to answer whether this is the case in Norway. Another goal of the research has been to find out whether there are particular aspects of RMAA work that has a clear potential for improved safety performance. The findings of this thesis are inconclusive as regard to these goals. Interviews with RMAA representatives revealed that they generally seemed happy with the current state of safety in their work. It should be noted that three fatal accidents were mentioned during the interview, but that all had occurred during production work – not during RMAA work. Neither were statistical assessments able to confirm or discard whether RMAA work is more dangerous than production work; as Norwegian accident statistics are not categorized in a way that makes it possible to separately assess safety performance in the two sectors. Some economic assessments have also been performed in this thesis to create incentives for decision makers and investors to consider the RMAA sector more thoroughly; and the sector is indeed more important economically speaking, than it is visible. Germany and Great Britain (GB) have produced separate statistics of annual monetary output ascribed to RMAA work and the output ascribed to production work. Unfortunately, this distinction is not used for the economic statistics of the Norwegian construction sector. Under-reporting of occupational accidents is an extensive problem in many countries, but indications exist that the problem may be worse in Norway (where estimates have been made that 77,5% of all occupational accidents go unreported) than in many other nations, including Denmark (45%) and Sweden (>70%). However, even when accounting for the high relative number of unreported accidents, the Norwegian construction industry’s safety performance compares favourably to many countries, including Denmark; and similar to Sweden. All interviewees highlighted strict laws and regulations as one of the main reasons for this success. Consequently, arbeidsmiljøloven has been reviewed, and has indeed been found to give little leeway for unsafe business practices, regardless of it is RMAA- or production work being performed.