Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge

Abstract

Rotavirus smitter vanligvis ved nærkontakt og gir magesyke (gastroenteritt) som rammer praktisk talt alle barn i verden før de fyller fem år. Globalt er dette en viktig dødsårsak for spedbarn. I Norge er rotavirussykdom sjelden dødelig, men den forårsaker om lag 900 sykehusinnleggelser og 5000 - 10 000 legebesøk hvert år hos barn under fem år. Etter én eller flere sykdomsepisoder inntrer immunitet. Eldre barn og voksne kan også smittes med rotavirus og kan skille ut virus i avføringen, men blir vanligvis ikke syke. Det finnes et stort antall rotavirustyper som kan gi sykdom hos mennesker. I vår del av verden er fem vanlige rotavirustyper årsak til om lag 80 % av tilfellene. Både forekomsten av rotavirussykdom og fordelingen av rotavirusgenotyper varierer mellom ulike geografiske regioner, år og årstider. I Norge har det i de senere år vært mest rotavirussykdom fra mars til mai. Rotavirus er bare en av mange årsaker til virusgastroenteritt, og denne sykdommen behandles på samme måte uavhengig av hvilket virus som er årsak. Mikrobiologisk diagnostikk er derfor ikke nødvendig, og gjøres ofte ikke. Men rotavirusgastroenteritt har tendens til å få alvorligere forløp enn andre virusgastroenteritter. Sykdommen utgjør bortimot 2/3 av de tilfellene med virusgastroenteritt som krever sykehusinnleggelse hos barn under fem år i Norge. Den utgjør lavere andel av de lettere tilfellene av gastroenteritt som behandles hjemme. Fra 2006 har to rotavirusvaksiner vært tilgjengelige. Begge vaksinene består av levende, svekkede virus og gis som dråper i munnen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet i alle land i verden og de to rotavirusvaksinene anbefales som likeverdige. Begge vaksinene gir 75-85 % beskyttelse mot rotavirussykdom og 95-100 % beskyttelse mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse. Også studier etter markedsføring av rotavirusvaksine har vist betydelig nedgang i forekomsten av sykehusinnleggelser for gastroenteritt. I Belgia rapporteres om en nedgang på 65-80 % og i Australia på 89-94 %. I USA er det også rapportert betydelig nedgang i forekomsten av rotavirus gastroenteritt. Vaksinen gir svært lite bivirkninger. Symptomer som feber, irritabilitet, kvalme, oppkast og magesmerter opptrer ikke hyppigere etter vaksinasjon enn etter placebo. Studier etter markedsføring av vaksinen i Mexico og Brasil, hvor det til sammen fødes ca seks millioner barn per år, har vist en liten økt risiko for tarminvaginasjon etter vaksinasjon (ett tilfelle per 51 000 – 68 000 vaksinerte barn). Dette tilsvarer om lag ett tilfelle årlig i Norge hvis alle spedbarn får vaksinen. Etter disse studiene var konklusjonen at de store fordelene ved vaksinasjon er mye større enn den kortsiktige litt økte risikoen for utvikling av invaginasjon etter vaksinasjon. Hvis rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, må rutiner være på plass for overvåkning av vaksinasjonsdekning, bivirkningsforekomst og sykdomsforekomst.