• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

DNA repair protein complexes, functionality and significance for repair efficiency and cell survival

Gilljam, Karin Margaretha
Doctoral thesis
Thumbnail
View/Open
404498_FULLTEXT02.pdf (6.834Mb)
404498_FULLTEXT01.pdf (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/263435
Date
2010
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin [2066]
Abstract
DNA‐reparasjons‐protein‐komplekser, funksjonalitet og signifikans for reparasjonseffektivitet og skadetoleranse

All informasjon om en organisme er lagret i vår arvestoff, DNA. DNA er et relativt ustabilt makromolekyl som konstant blir utsatt for farer som truer dets integritet, både fra omgivelsene og fra kjemiske prosesser inne i selve cellen. I tillegg kan baser spontant bli mistet uten noe form for påvirkning. Selve kopieringen av DNA, den såkalte DNA-replikasjonen er svært rask og er en kritisk prosess i cellen hvor mye kan gå galt. I tillegg kan ureparerte DNA-skader ved replikasjonen foreviges i form av mutasjoner. Mutasjoner i gener som koder for proteiner som regulerer cellens vekst og død kan resultere i ukontrollert cellevekst og dermed kreft. En av cellens strategier for å sikre effektiv og trygg replikasjon og reparasjon av DNA’et er å samarbeide ved å danne proteinkomplekser, hvorav PCNA ofte spiller en sentral rolle. PCNA sitter som en homotrimerisk ring rundt DNA-tråden som replikeres, og fungerer som en plattform for binding av mange proteiner. I tillegg til binding av DNA-replikasjonsproteiner, bindes også mange DNA-reparasjonsproteiner til PCNA, og sørger for effektiv reparasjon av skadet DNA både før og etter selve replikasjonen. I tillegg er PCNA involvert i DNA-syntese ved reparasjon som ikke er assosiert med replikasjon.

I 1998 ble det funnet et motiv (en peptid-sekvens) som er ansvarlig for at mange proteiner bindes til PCNA, kalt PCNA Interacting Peptide (PIP). I artikkel 1 fant vi ved hjelp av blant annet fluorescerende proteiner og konfokal mikroskopi et nytt motiv som er viktig for proteiners binding til PCNA. Dette motivet fant vi først i det direkte alkyleringsreparasjons-proteinet; human AlkB homologue 2 og derfor kalte vi motivet AlkB homologue 2 PCNA Interacting Motif (APIM). I denne artikkelen verifiserer vi et funksjonelt APIM motiv i fem proteiner og viser at over-uttrykk av dette motivet gjør celler mer sensitive for alkylerende skade. Dette tyder på at overuttykk av APIM hemmer bindingen mellom APIM-inneholdende DNA reparasjons-proteiner og PCNA slik at de ikke reparerer DNA-skadene optimalt.

I samme artikkel viser vi også at APIM er konservert i mer enn 200 proteiner, blant annet i nukleotideeksisjonsreparasjons (NER) proteinet Xeroderma Pigmentosum group A (XPA), og i artikkel 2 verifiserer vi at APIM også er et funksjonelt PCNA bindende motiv i XPA. Vi viser og at overuttrykk av APIM-peptidet gjør celler mer sensitive for skade fra UV-lys, en type DNA-skade som hovedsakelig blir reparert av NER. I tillegg finner vi bevis som støtter at det er redusert funksjon av XPA som er årsak til at cellene er mer UV-sensitive ved overuttrykk av APIM, antagelig pga. svekket binding til PCNA.

I artikkel 3 ser vi nærmere på baseeksisjonsreparasjons- og singeltrådbruddsreparasjons-proteinet XRCC1. Dette er i likhet med PCNA og XPA et protein uten enzymatisk funksjon, men med mange bindingspartnere, blant annet PCNA. Hvilken del av XRCC1 som er viktig for dens funksjon i cella er derimot ikke helt klarlagt, noe vi undersøker nærmere i denne artikkelen. Det viser seg at den delen av XRCC1 som har evnen til å binde PCNA og alkyleringsreparasjons-proteinet MPG er den eneste XRCC1 mutanten som kan stimulere reparasjon av alkyleringsskader, noe som igjen bekrefter viktigheten av å binde seg til PCNA.

Oppsummert tar dette arbeidet for seg hvordan DNA-reparasjonsproteiner binder seg til hverandre og PCNA, og hvordan dette påvirker evnen til å reparere DNA og dermed tåle DNA-skade.
Has parts
Gilljam, Karin M.; Feyzi, Emadoldin; Aas, Per A.; Sousa, Mirta M. L.; Mueller, Rebekka; Vagbo, Cathrine B.; Catterall, Tara C.; Liabakk, Nina B.; Slupphaug, Geir; Drablos, Finn; Krokan, Hans E.; Otterlei, Marit. Identification of a novel, widespread, and functionally important PCNA-binding motif. Journal of Cell Biology. (ISSN 0021-9525). 186(5): 645-654, 2009. 10.1083/jcb.200903138.

Gilljam, Karin M.; Müller, Rebekka; Otterlei, Marit. Proper functioning of the Xeroderma Pigmentosum group A protein is dependent on interaction with PCNA. .

Hanssen‐Bauer, Audun; Solvang‐Garten, Karin; Gilljam, Karin M.; Thorseth, Kathrin; Akbari, Mansour; Otterlei, Marit.  The NLS to BRCT1 region of XRCC1, harboring the three most common singlenucleotide variations, is essential for the scaffolding function of XRCC1.. .
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Series
Doktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2010:146
Dissertations at the Faculty of Medicine, 0805-7680; 445

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit