Skråstreksplaner i norske anleggsprosjekt

Abstract

I denne masteroppgaven har de ulike effektene av å bruke skråstreksplaner i norske anleggsprosjekt blitt undersøkt. I sammenheng med et økt fokus på digitalisering i bransjen, har bruken av digitale hjelpemidler for å utarbeide skråstreksplaner også blitt studert. Skråstreksplaner er en metode benyttet innen fremdriftsplanlegging av anleggsprosjekt, der det benyttes et diagram som viser når og hvor, ulike aktiviteter foregår. Oppgavens problemstilling er: Hva er effekten av å bruke skråstreksplaner i norske anleggsprosjekt? For å kunne svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål, har ulike forskningsmetoder blitt benyttet. Det er de kvalitative metodene litteraturstudie, intervju, observasjon og casestudie som har blitt brukt, da dette virket hensiktsmessig for denne typen problemstilling. Litteraturstudien har forgått gjennom store deler av masteroppgaven. Grunnen til dette var å få nok kunnskap om temaet før intervjuene, samt kunne fylle ut teorikapittelet ettersom nye aspekter kom fram under intervjuene og observasjonen. Det har vært et fokus på å intervjue personer med god kunnskap og erfaring med både fremdriftsplanlegging og bruken av skråstreksplaner, fra ulike aktører i bransjen. Dette for å få et oversiktlig syn på temaet og kunne se på bruken av skråstreksplaner i ulike faser av prosjekt. I denne oppgaven har tre caseprosjekt blitt studert, der alle har brukt skråstreksplaner: Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16), E18 Tvedestrand – Arendal og E39 Kristiansand vest – Mandal øst. De to sistnevnte har blitt studert i størst grad, da dette var to veldig like prosjekt, men de har benyttet skråstreksplanen på ulik måte. De fleste intervjupersonene har vært tilknyttet caseprosjektene. Observasjonen ble gjort i et bransjemøte mellom ulike aktører i bransjen. Disse kom med innspill til å forbedre TILOS (Time and Location System), som er en digital programvare for å utvikle skråstreksplaner. Ulike forutsetninger for å skape gode fremdriftsplaner har blitt funnet og bruken av skråstreksplanene og digital programvare har blitt sammenliknet for E18 og E39. Til slutt har det blitt vurdert fordeler og ulemper med å bruke skråstreksplaner i norske anleggsprosjekt. Resultatene i oppgaven har vist at skråstreksplanlegging egner seg veldig godt til lineære prosjekt med repeterende arbeider, som tunneler og veier. Metoden og bruken av TILOS har vist seg å være særlig god i tidligfase i anleggsprosjekt. Dette har blitt begrunnet blant annet med den gode visualiserende effekten denne planleggingsmetoden har. Bruken av skråstreksdiagram egner seg derfor godt til bruk i møtevirksomhet, gjerne som en hovedplan der kun de store og kritiske aktivitetene er vist. Samtidig gir den et oversiktlig bilde av prosjektplanen, slik at ulike aktører i prosjektene raskere kan forstå planen og se de store sammenhengene i den. Kombinert med programvare som TILOS, kan man endre i planen og se påvirkningene direkte for avhengige aktiviteter og hvordan dette påvirker hele prosjektet. På denne måten har caseprosjektene fått fordelen med at man kan planlegge en optimal anleggsgjennomføring for arbeidene. De største utfordringene med å implementere metoden, har handlet om brukerne av planen og detaljeringsgraden i skråstreksplanen. Det har også blitt vist til ulike forbedringspotensial for TILOS. Både slik at programvaren kan bli enklere å bruke og for å forbedre noen av funksjonene, slik at de kan fungere på en mer effektiv måte.

In this research, the various effects of using Line of Balance (LOB) plans in Norwegian roadand rail construction projects, have been investigated. In context of the increased focus on digitalisation in this industry, the use of digital tools for making LOB plans have been studied. Line of balance is a management control method, used in progress planning. A diagram is used to show both when and where, various activities takes place. The problem to be addressed in this thesis is: What are the effects of using LOB plans in Norwegian construction projects? Various research methods have been used to answer the problem and the research questions in this thesis. These are the qualitative methods of literature study, interview, observation and case study, which have been used together as this seemed appropriate for this kind of problem. The literature study has been a continuous work during a large part of the master's thesis period. The reason for this was to get enough knowledge about the topic before the interviews and observation. Another reason was to have the opportunity to fill in the theory chapter after new aspects emerged during the use of the other methods. There has been a focus on interviewing people with knowledge and experience with both progress planning and the use of LOB plans, from different roles in the construction industry. This has been done to get a clear view of the topic and be able to study the use of LOB plans in different phases and aspects of the projects. In this thesis, three case projects have been studied, all of which have used LOB plans: The joint project Ringeriksbanen and E16, E18 Tvedestrand - Arendal and E39 Kristiansand West - Mandal East. The latter two have been studied to the greatest extent, as these were two very similar projects, but have used the LOB plan to varying degrees. Most of the interviewees have been associated with these case projects. The observation was done in an industry meeting, where various persons from different kind of organizations in the construction industry participated. They came up with suggestions to improve TILOS (Time and Location System), which is a digital software for developing LOB plans. Various prerequisites have been found to create good progress plans. The use of LOB and digital software has been compared for E18 and E39. Finally, advantages and disadvantages of using LOB plans in Norwegian construction projects have been considered. The results in this thesis have shown that LOB planning is a very suitable method for linear projects with repetitive work, such as tunnels and roads. The method and use of TILOS have proven to be particularly good in the early phase of the construction projects. This has been justified by, among other things, the good visualizing effect this planning method has. The LOB is therefore well suited for use in workshops, shown as a main plan with the major and critical activities. Since this diagram gives a clear picture of the project plan, the different people in the projects can assess the plan more quickly and see the major connections in it. Combined with software such as TILOS, one can change the plan in a workshop and instantly see how this affects dependent activities and the entire project itself. In this way, the case projects have gained the advantage of being able to plan an optimal construction implementation for the works. The biggest challenges in implementing this method, have been about the users of the plan and the level of detail in the LOB. It has also been shown to various enhancement potentials for TILOS, to make it easier to use and to make some of the features work more efficiently.