| dc.description.abstract | Byene i Norge fortettes i rekordhøy fart og antall nordmenn utsatt for støynivåer over grenseverdier gitt i retningslinjer og anbefalinger øker. Av hensyn til samordnet areal og transportplanlegging bygges nye leiligheter i støyutsatte områder som etter retningslinje ikke er anbefalt å bygge i. I disse områdene trengs det et godt verktøy for en mer detaljert planlegging hvor flere faktorer vurderes enn de som er gitt i dagens retningslinjer.
I Sverige har en prosjektgruppe utviklet et system for vektlegging av flere ulike faktorer for støy fra ulike kilder. Dette systemet har blitt utviklet gjennom 5 utgivelser av prosjektet "Trafikbuller och planering", og har i femte og siste del fått navnet Ljudkvalitetsindex.
Ljudkvaltitsindexen har i denne oppgaven blitt tatt i bruk for å undersøke om den, som et planverktøy, kan gi en bedre håndtering av støy i prosjekteringsfasen av både arkitekter, rådgivere og tiltakshavere. Oppgaven presenterer og viser bruken av lydkvalitetsindeksen for å vurdere lydkvaliteten i leilighetsbygg. Det er gjort støyberegninger i beregningsprogram etter nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy for 3 utvalgte caser. Disse casene er så vurdert ut i fra de 9 faktorene for berengning av lydkvalitetsindeksen.
I tillegg til beregning av lydkvaltitesindeksen er det utført spørreundersøkelser. Dette ble gjort for å sammenligne lydkvalitetsindeksen med opplevd lydkvalitet for de faktorene som er vurderes. Det viste seg vanskelig å få svar på spørreundersøkelsene og de svarene som er samlet inn er derfor vurdert til å ikke være representative for hele utvalget. Som en kontroll er det også utført feltmålinger av støynivåene ved de utvalgte casene. Beregningene viste store feil for støynivåer på stille og skjermet side av boligbyggene, men denne feilen hadde derimot ingen betydning for de beregnede lydkvalitetsindeksene. Det bør likevel være notert, at disse målingene er gjort som en overordnet kontroll for beregnede støynivåer på skjermet side, da disse ofte ikke samsvarer med virkelig støynivåer og at disse målingene ikke er gjort etter punkt og prikke etter NS 8174.
Tilslutt er de beregnede lydkvalitetsindeksene sammenlignet med svarene gitt i spørreunder-søkelsene samt tidligere støyvurderinger gjort etter retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016. Retningslinjene og kravene i T-1442/2016 er kritisert for å være for diffuse og lydkvalitetsindeksen er vurdert som et godt planverktøy for behandling av støy. | |
| dc.description.abstract | The cities in Norway are densifying in a very high rate and the number of Norwegians exposed to noise levels above limits given in guidelines and recomendations is increasing. For reasons of land and transport planning in Norway, new appartments are built in noise-exposed areas which, according to guidelines, are not recommended to build in. In these areas, a good tool is needed for a more detailed planning, where several factors are considered.
In Sweden, a project group has developed a system for emphasizing several different factors for noise from different sources. This system has been developed throughout of 5 publications of the "Trafikbuller och planering" project, and in the fifth and last part has been named Sound Quality Index.
In this thesis, the Sound Qualitative Index has been used to investigate whether, as a planning tool, it can provide a better management of noise in the design phase, both by architects, advisors and owners. The thesis presents and shows the use of the sound quality index to assess the sound quality of apartment buildings. Noise calculations have been made in a calculation program according to the Nordic calculation method for road traffic noise for 3 selected cases. These cases are then assessed based on the 9 factors for the calculation of the sound quality index.
In addition to calculating the sound quality index, questionnaires have been conducted. This was done to compare the sound quality index with experienced sound quality for the factors being considered. It turned out difficult to collect answers to the surveys and the responses collected are therefore considered not to be representative of the entire sample. As a control, field measurements of the noise levels at the selected cases have also been carried out. The calculations showed large errors for noise levels on the quiet and sheltered side of the residential buildings, but this error, on the other hand, had an impact on the calculated sound quality indices. It needs to be noteted, that these measurments are not following the standard NS 8174 after the book. They are conducted as a overall controll of noise on screened sides.
Finally, the calculated sound quality indexes are compared to the responses given in the questionnaires as well as previous noise assessments which are done according to the Norwegian guidelines for the treatment of noise in area planning, T-1442/2016. The guidelines and requirements of T-1442/2016 are criticized for being too diffuse and the sound quality index is considered a good planning tool for noise management in densely populated areas. | |
