Effekter av partnering på informasjonsflyt i prosjekteringsprosessen

Abstract

Arbeidsproduktiviteten i Norge generelt har økt med omtrent 30 % siden år 2000. Samtidig har bygg- og anleggsbransjen i Norge hatt et produktivitetsfall på omtrent 10 %. Bransjen har et produktivitetsproblem. Stadig større og mer komplekse prosjekter sammen med økte krav til kvalitet har gjort byggebransjen mer utfordrende. Dette setter større krav til planlegging og prosjektering i byggeprosjektene. Denne masteroppgaven ser på prosjekteringsprosessen. Dette gjennom problemstillingen Effekter av partnering på informasjonsflyt i prosjekteringsprosessen og ved hjelp av følgende to forskningsspørsmål: - Hvilke effekter har partneringselementer på prosjekteringsgruppens informasjonsflyt? - Hvilke partneringselementer bør implementeres i prosjekteringsprosessen? For å svare på problemstilling og forskningsspørsmål har det blitt gjennomført 5 kvalitative intervjuer, én observasjon, og én litteraturstudie. Intervjuene er gjort med informanter fra både entreprenør, arkitekt og byggherre. Intervjuene transkriberes, kodes og analyseres ved hjelp av Tjoras (2012) SDI-metode (stegvis-deduktiv induktive metode). Den nevnte observasjonen var i form av deltakelse på oppstartsworkshop på et av prosjektene. En omfattende litteraturstudie ble gjennomført for datainnsamling til teoridelen, samt for å tilegne seg kunnskap om forskningsfeltet. Partnering har mange ulike definisjoner. Med tanke på kontraktstrategi kommer partnering inn som utradisjonelle kontraktbestemmelser. Ulike partneringselementer kan innføres for å påvirke prosessen. Denne oppgaven ser på elementer som kan påvirke informasjonsflyten i prosjekteringsprosessen. Prosjekteringsprosessen er en kompleks prosess som begynner i idéfasen og varer ut i gjennomføringsfasen av et byggeprosjekt. I denne prosessen skal byggets konsept, struktur, løsninger, og produkter velges. Ledelse av denne prosessen er en kompleks oppgave. Det er mye informasjon og mange kommunikasjonsforbindelser som må håndteres av en prosjekteringsleder. Prosjekteringslederen er avhengig av gode kommunikasjonskanaler. Forskningen viser at ansikt-til-ansikt kommunikasjon (spesielt med støtte fra BIM-verktøy) er mye mer effektiv enn kommunikasjonskanaler som telefonsamtaler og e-post. Informantene har jevnt over gode erfaringer med partnering. Elementer som samlokalisering av partneringgruppe, verdibasert anskaffelse, å inkludere rådgivere, arkitekter, og underentreprenører i partneringgruppe, samlet ITverktøy, kontinuerlige workshops, tidlig involvering av entreprenør, oppleves å ha positive effekter på prosjektets informasjonsflyt. Flere av partneringselementene har enda større effekter hvis de kombineres med hverandre. Et eksempel er samlokalisering av partneringgruppe og å inkludere rådgivere, arkitekter, og underentreprenører i partneringgruppe. Ved å kombinere de nevnte elementene samler man tverrfaglig kompetanse og skaper optimale forhold for arbeid med grensesnittsproblematikk. Datagrunnlaget er litt for tynt til å trekke noen konklusjoner for bransjen og store byggeprosjekter som helhet. Resultatene viser at informantene opplevde positive effekter på informasjonsflyten av flere av partneringselementene. En mer omfattende studie med flere informanter og prosjekter vil kunne vise til resultater som kan være mer generaliserende.

Labor productivity in Norway has generally increased by about 30 % since the year 2000. At the same time, the construction industry in Norway has had a productivity drop of about 10 %. The industry has a productivity problem. Increasingly larger and more complex projects together with increased quality requirements have made the construction industry more challenging. This places greater demands on planning and design in construction projects. This master thesis focuses on the design process. This is approached through the problem Partnering elements and their effects on information flow in the design process and through the following research questions: - Which effects do partnering elements have on the design group’s information flow? - Which partnering elements should be implemented in the design process? In order to answer the problem and research questions, 5 qualitative interviews, an observation, and a literature study have been carried out. The interviews are done with informants from contractors, architects, and owner. The interviews are transcribed, coded, and analyzed using Tjora’s (2012) SDI-method (stepwise-deductive inductive method). The mentioned observation was in the form of participation in a start-up workshop on one of the projects. An extensive literature study was conducted for data collection for the theory part, as well as acquiring knowledge about the research field. Partnering has been defined in numerous different ways. In terms of contract strategy, partnering comes as non-traditional contractual provisions. Different partnering elements can be introduced to influence the process. This thesis focuses on the elements that can affect the information flow in the design process. The design process is a complex process that begins with the idea phase and lasts until sometime in the building phase. In this process, the buildings concept, structure, solutions, and products will be chosen. Managing this process is a complex task. There is a magnitude of information and communication links that must be handled by the design manager. The design manager is dependent on good communication channels. The research show that face-to-face communication (especially with the support of BIM tools) is much more effective than communication channels such as phone calls and email. The informants have, for the most part, good experiences with the implementation of partnering elements. Elements such as co-location of partnering group, value-based procurement, including consultants, architects, and subcontractors in partnering group, joint IT-tools, continuous workshops, early involvement of contractors are perceived to have positive effects on the project´s information flow. Several of the partnering elements have even greater effects if they are combined with each other. One example is co-location of partnering group and including consultants, architects, and subcontractors in partnering group. Combining the aforementioned elements brings together interdisciplinary expertise and creates optimal conditions for work with interface issues. The collected data is not substantial enough to draw any conclusion for the construction industry and large construction projects as a whole. The results show that the informants experienced positive effects on the information flow from several of the partnering elements. A more comprehensive study with more informants and projects would be able to come with results that possible could be more generalizing.