Show simple item record

dc.contributor.advisorKrogstad, Tonje
dc.contributor.authorVestaby, Kristin
dc.date.accessioned2019-09-06T14:02:28Z
dc.date.available2019-09-06T14:02:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613167
dc.description.abstractBakgrunn: Farmasøytens rolle i apotek har endret seg fra produksjon av legemidler og salg av disse, til å bestå mer av rådgivning og informasjon ved utlevering av industrifremstilte legemidler. De siste årene har det kommet flere farmasøytiske tjenester i apoteket, og to av disse er i dag offentlig finansierte tjenester som skal øke etterlevelsen og sikre riktig bruk av legemidler til pasient. Den siste offentlige finansierte tjenesten Medisinstart har blitt betegnet som å yte helsehjelp, og er derfor den første bransjefelles tjenesten som er journalpliktig i apotek. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke tjenestefarmasøyters erfaringer med journalføring av tjenesten Medisinstart, samt å identifisere eventuelle forslag og tiltak som kan bidra til god journalføring i apotek. Det ble også sett på farmasøyters samarbeid med annet helsepersonell om farmasøytiske tjenester. Materiale og metode: Det ble gjennomført totalt elleve semistrukturerte dybdeintervju i denne kvalitative studien. Utvalget var farmasøyter fra ulike primærapotek på Østlandet som hadde gjennomført flere medisinstartsamtaler. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert, før de deretter ble systematisert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC). Resultater: Farmasøytene var positive til den farmasøytiske tjenesten Medisinstart, og ellers positive til farmasøytiske tjenester generelt i apoteket. De opplevde en lav etterspørsel etter Medisinstart, og hadde derfor lite erfaring med journalføring i apoteket. Det var varierende hvor usikre de følte seg på hva som skulle stå i notatet, men de med tidligere erfaring fra journalføring følte seg generelt mer trygge på å skrive journalnotat. Imidlertid var alle farmasøytene generelt enige i at de hadde nødvendig kompetanse for å journalføre, selv om de ønsket seg mer opplæring. Mange så nytten av å journalføre også annet enn Medisinstart i apoteket, men ytret da bekymring over tiden dette kunne ta i en travel apotekhverdag. Farmasøytene ønsket seg en bedre systemløsning i dataprogrammet enn i dag, og da gjerne en mulighet for kommunikasjon med annet helsepersonell. Med utvikling av farmasøytiske tjenester i apotek, og en eventuell løsning for bedre kommunikasjon med annet helsepersonell, trodde flere av farmasøytene at apoteket kan få en større plass i helsevesenet enn de har i dag. Konklusjon: Majoriteten av farmasøytene var positive til journalføring i apotek, både ved Medisinstart, men også annet i apoteket som interaksjoner, intervensjoner, nødekspedisjoner, andre vurderinger som blir gjort og informasjon som er gitt til pasienten. Det var varierende hvor sikre farmasøytene følte seg på journalføringen, og det kan være behov for mer opplæring dersom det skal bli mer journalføring i apotek utover Medisinstart. Det vil også være behov for en optimalisering av dataprogrammet som benyttes, slik at mulighet for kommunikasjon med leger og annet helsepersonell kan gi muligheter for bedret tverrfaglig samarbeid.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFarmasøyters erfaringer etter innføring av tjenesten Medisinstart - med fokus på journalføring i apotek
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record