Miljøregnskap ved bruk av massivtre sammenlignet med stål
Abstract
I dagens samfunn med store globale miljøutfordringer kreves det drastiske tiltak for å redusere klimafarlige utslipp. Bygg- og anleggsbransjen er en stor produsent av miljøfiendtlige gasser og har derfor mye å hente på endring og optimalisering av produksjon og drift. Samfunnet har stadig større fokus på klima og det er viktig for en entreprenør å kunne tilby grønne løsninger for å møte kundens krav. Å levere gode miljømessige produkter og tjenester er derfor ikke bare etisk korrekt, men kan også gi et konkurransefortrinn for bedriftene som klarer å redusere sitt klimaavtrykk.
Denne oppgaven tar for seg klimagassutslippene ved produksjon og transport av alle materialer til oppføring av en verkstedhall for studieretningen Teknikk og industriell produksjon ved Skjetlein Videregående skole. Klimagassregnskapet føres og sammenlignes deretter med et referansebygg med bæring i stål og vegg og tak av sandwichelementer. Consto AS har som hovedentreprenør på prosjektet besluttet å oppføre bygget i massivtre med søyler og takstoler i limtre. Denne oppgaven er gjennomført for å kunne se på eventuelle miljømessige fordeler og ulemper med denne løsningen.
Regnskapet som er gjennomført begrenses til produksjon og transport av de materialer og mengder som er prosjektert for bygget. Med denne begrensing vil ikke elementer som blant annet energibehov ved drift og levetid på bygg spille noen rolle for resultatet. Produkt som solcellepanelet vises i regnskapet som en stor utslippskilde, men dets positive bidrag under driftsfasen vil ikke gjenspeiles. Et slikt regnskap vil derfor ikke vise helhetsbilde, men gi et inntrykk av hvilke typer produkter som er de mest miljøvennlige å produsere og transportere for denne type bygg. I all hovedsak sammenlignes bygningsformen i massivtre/limtre med et referansebygg, prosjektert i stål.
Gjennom samarbeid med Consto og tilgang til deres dokumenter, tegninger og BIM-modeller er det hentet ut materialer og mengder for prosjektet. For å hente enkeltprodukters data benyttes en Environmental Product Declaration (EPD). Disse miljødokumentene er hentet ifra EPD-Norge sine hjemmesider eller direkte fra produsent. Om produkter har manglende dokumentasjon er det blitt gjort løsninger og beregninger for å minimere feilmarginen.
Med dette som grunnlag ble det utviklet helhetlige regnestykker for byggets utslipp gitt i kg CO2-ekvivalenter. Det ble utført både et biogent og et ikke-biogent regnskap for verkstedhallen. Det totale regnskapet viser at med en biogen regnemetode blir totalt utslipp 100 tonn CO2-ekvivalenter, mens det ikke-biogene regnskapet resulterte i 250 tonn CO2-ekvivalenter. Det ikke-biogene regnskapet utjevner trevirkets karbondioksidopptak og utslipp ved avfallshåndtering, dette resulterer i at klimagassutslippet for trevirke blir «tilnærmet null». Dette er en typisk regnemetode for klimagassutslipp og mest aktuelt å sammenligne med referansebygget. Bruken av massivtre for verkstedhallen på Skjetlein resulterer i en utslippsbesparelse på ca 28% kontra å bygge i stål og sandwichelementer. Valg av massivtre utgjør dermed en tydelig forbedring. In today’s society with major global environmental challenges, drastic measures are required to reduce climate-hazardous emissions. The construction industry is a large producer of global warming emissions and has a lot to benefit from change and optimization of production and operation. Society is increasingly focusing on climate changes and it is important for a contractor to be able to offer green solutions to meet the customers’ requirements. Delivering good environmental products and services is therefore not only ethically correct but can also provide a competitive advantage for companies who manage to reduce their climate footprint.
This bachelor’s thesis looks at greenhouse gas emissions during the production and transportation of all materials for the construction of a workshop for “Teknikk og Industriell Produksjon” at Skjetlein High School. The environmental emission calculations from the basic system of the building which consists of support system, walls and roof are then compared to a made-up reference building with a support system in steel and wall and ceiling consisting of sandwich elements. Consto AS has as the main contractor on the project decided to construct the building using cross-laminated timber with columns and roof trusses in glulam. In order to look at potential advantages and disadvantages of this solution, they want to compare greenhouse gas emissions between these two solutions.
The accounts that have been made are limited to the production (A1-A3) and transport (A4) of the materials and quantities that have been designed for the building. With this limitation, elements such as energy requirements for operation and lifespan of the building will not play a part in the results. A product such as the solar panel appears in the accounts as a major source of emission, but its positive contribution during the operating phase will not be reflected. An account like this will therefore not show a comprehensive picture, but it will give an impression of the types of products that are the most environmentally friendly to produce and transport for such type of building. For this thesis, it is mainly cross-laminated timber/glulam that is compared with a referenced building in steel.
Through the collaboration with Consto and access to their documents, drawings and BIM-models, we have extracted materials and quantities for the project. In order to retrieve single product data, one must look at the product's Environmental Product Declaration (EPD). Most of the products used have been obtained from EPD-Norway's website, but where there has been a lack of documentation, other solutions and calculations have been made to minimize the margin of error.
The results have been developed using comprehensive calculations on the building's emissions given in kg CO2-equivalents. Both a biogenic and non-biogenic account were performed on the workshop hall. The total statement shows that with a biogenic calculation method we have a total emission of 100 metric tonnes of CO2-equivalents, while the non-biogenic account shows a total of 250 tonnes of CO2-equivalents. The non-biogenic does not take wood's positive environmental contribution through the carbon binding into consideration in the accounts and is therefore most relevant to compare with the reference building. Compared to the reference building, the use of cross laminated timber (CLT) gives an emissionreduction of about 28% versus building in steel and sandwich elements and is thus a significant envrionmental improvement.