Bruk av svakt tilslag i asfaltdekker

Abstract

Overskuddsmasser fra norske vegbyggingsprosjekt blir ofte brukt i landfyllinger, eller deponert i fjorder, som følge av at de ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Samtidig transporteres steinmaterialer fra brudd til byggeprosjektet, og bidrar til økte \SI{}{CO_2}-utslipp. Lang og tung transport bidrar også til nedbrytningen av det eksisterende vegnettet. Vegbyggingsprosjektene tar i bruk store mengder stein. Ettersom stein er en ikke-fornybar ressurs, er det ønskelig å utnytte overskuddsmassene på en optimal måte.

Denne oppgaven undersøker bruk av svakt tilslag i deler av graderingen i varmblandede asfaltdekker. Dersom det viser seg mulig å utnytte svakt tilslag på denne måten, kan følgene være en større utnyttelse av overskuddsmasser på en høyverdig måte. Dette kan gi reduserte byggekostnader og mindre miljøpåvirkning i fremtidige vegbyggingsprosjekter.

Los Angeles-verdi, kulemølleverdi og flisighetsindeks har blitt målt på tilslaget. Prall- og Wheel Track-testen ble utført for å måle egenskapene til asfaltblandingene med tanke på piggdekkslitasje og permanente deformasjoner.

Resultatet fra Prall-testen viser relativt store forskjeller i motstandsdyktighet mot piggdekkslitasje mellom blandingene. Svakt materiale i 100 \% av tilslaget resulterte i 48 \% økt slitasje, i forhold til 100 \% slitesterkt tilslag. Svakt tilslag i 0/8-fraksjonen resulterte samtidig i en slitasje som var svært lik prøvene av \SI{100}{\%} sterkt tilslag. Denne blandingen tilfredstilte også krav til Prall-verdi satt av Statens Vegvesen, for ÅDT 10 000 og lavere.

Resultatet fra Wheel Track-testen var 11-12 \% spordybde for alle prøver, i forhold til prøvetykkelsen. Dette indikerer at det kunne vært mulig å benytte det svake materialet i 100 \% av tilslaget i et bindlag.