Trafikksikkerhetseffekten av forsterket vegoppmerking

Abstract

Omfanget til denne masteroppgaven er å avdekke hvor stor ulykkesreduserende effekt tiltakene forsterket kantoppmerking (FKO), forsterket midtoppmerking (FMO) og kombinasjonen av både FKO & FMO har på personskadeulykker og på skadegraden av disse. For å løse dette har vi analysert over 450 km veg. Forsterket vegoppmerking betyr i norsk sammenheng sinusriller som er nedfrest i asfalten med en dybde på +/- 6 mm fra topp kurve til toppen av asfalten. Formålet til linjene er å gi støy i form av vibrasjoner inne i kjøretøyet, slik at føreren blir varslet og kan gjøre nødvendige korrigeringer for å unngå ulykker. Datagrunnlaget kommer fra nasjonal vegdatabank (NVDB), og for å sikre at kvaliteten blir mest mulig lik, stammer dataene kun fra denne databasen. Det finnes i tillegg til disse også en stor mengde tilgjengelig data, men med varierende kvalitet. Dataene fremgår i de uregistrerte listene som de forskjellige regionen i Statens vegvesen (SVV) har lokalt for sine veger. Denne rapporten presenterer resultatet av en analyse som har avdekket effekten man oppnår mtp. trafikksikkerhet ved å implementere FVO som enten FKO, eller FMO, eller en kombinasjon av begge deler. Dette er gjort ved bruk av tilgjengelig data fra norske veger, med empirisk Bayes før- og etter-analyse for å korrigere for trendutvikling og regresjonseffekter. Modellen baseres på den siste versjonen av ulykkesmodeller fra TØI, altså har de siste tilgjengelige koeffisienter og formler. (Høye, Rapport 1522/2016, 2016)