| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er det gjort undersøkelser rundt plassering av og nærhet til
absorbenter. Det er gjort målinger av bakgrunnsstøynivå og forholdet mellom tidlige
og sene refleksjoner, C50, og sammen har disse to størrelsene dannet grunnlag for en
vurdering av om nærhet til absorbent er fordelaktig. På bakgrunn av disse funnene
er det gjort en analyse av ideell absorbentplassering. I tillegg er det gjort undersøkelser
rundt frekvensbegrensningen i begrepet akustisk kapasitet, samt hvordan
ulike romvolum påvirker denne kapasiteten.
Resultatene viser at det er en betydelig fordel å oppnå ved å oppholde seg nære
en absorbent, og dette kommer frem både gjennom bakgrunnsstøynivået, som stiger
i retning vekk fra absorbenten, og C50, som øker i retning vekk fra absorbenten.
Denne fordelen er imidlertid avhengig av signal-støy-forholdet til tale- og bakgrunnsstøynivået,
og det er derfor viktig at etterklangstiden holdes lav, og den akustiske
kapasiteten ikke overskrides for at dette skal være merkbart. Når disse forutsetningene
er oppfylt, vil det være en fordel å plassere absorbenter langs veggene, slik at
folk kan dra nytte av effekten.
Kildens retning i forhold til absorbenten viste seg å ha nokså liten innvirkning på
resultatene i frekvensområdet for menneskelig tale, men det var en tydelig forskjell
å spore i de høyeste frekvensene. Absorbenten som ble brukt i målingene er en porøs
absorbent, og det virker derfor sannsynlig at målinger med andre typer absorbenter
vil gi større forskjeller også i andre frekvensområder.
Frekvensbegrensningen i begrepet akustisk kapasitet ble funnet å være en akseptabel
begrensning i en forenklet modell som denne er. Spektralinnholdet i vanlig
menneskelig tale er sterkt representert også i frekvenser godt under dette området,
men dette endrer seg når Lombard-effekten setter inn. Forskjellen på Lombard-tale
og vanlig tale er stor i ulike frekvenser, og det er innenfor det aktuelle området at
det er minst forskjell mellom frekvensene.
Romvolumet har stor innvirkning på den akustiske kapasiteten, og dette er et problem
i rom med kompleks geometri, der det er vanskelig å bestemme et eksakt volum.
I slike tilfeller bør en etterstrebe å holde en konservativ linje, slik at man ikke ender
opp med en for høy beregnet akustisk kapasitet, og den faktiske akustiske komforten
ikke lever opp til forventningene. Om mulig bør den akustiske kapasiteten i slike rom
heller bestemmes gjennom måling av bakgrunnsstøynivå når lokalet er i bruk. | |
