| dc.description.abstract | Denne oppgaven følger en prøvepeling i forbindelse med ett byggeprosjekt. Det rammes 6 betongpeler i leire og det utføres PDA-målinger disse. Det vises hvordan man kan bruke en-dimensjonal bølgeteori og CAPWAP (Case Pile Wave Analysis Program) til å beregne pelenes bæreevne, basert på denne dynamiske testmetoden.
Generelt blir det gått igjennom metodene for beregning av bæreevne til peler og hvordan dette er behandlet i regelverket. Det blir sammenlignet hvordan blant annet sikkerhetsfaktorer spiller inn, og det viser at PDA-målinger som blir tolket av CAPWAP gir de laveste faktorene og dermed høyest kapasitet.
α-metoden utføres for å sammenligne bæreevne kapasitetene. Her brukes resultater fra CPTu-sonderinger, treaks- og ødometerforsøk til å estimere su-profilen til leiren. På grunn av lav plastisitetsindeks, IP, får vi lave α-verdier, 0,27- 0,29. Dermed får man bare bruke 29% av leirens opprinnelige styrke til beregnet sidefriksjon langs pelene.
Data fra peleprotokollene blir gjennomgått og bæreevne kapasiteter estimert fra disse er også vurdert.
Til slutt sammenlignes resultatene etter at sikkerhetsfaktorer er inkludert. På grunn av høye synkverdier, deformasjon per slag, gir PDA-målingene usikre resultater. Kapasitetene er også vesentlig lavere. Det er derfor kun resultatene fra α-metoden som er pålitelige.
Bæreevnen til pelene antas å øke over tid og det vil derfor bli gjort nye PDA-målinger etter 6 måneder. Det forventes at disse resultatene vil gi høyere kapasitet og være mer relevante for sammenligning. | |
