| dc.description.abstract | Kalk-/sementstabilisering er en mye brukt metode for å stabilisere sensitiv leire i dag. Ved innblanding av bindemiddel med leire, vil jorda få økt styrke og stabilitet. Deler av denne massen graves opp igjen ved etablering av kjeller etc., og kjøres til deponi for inerte masser. Ved oppgraving vil pelene være blandet med omkringliggende, ustabilisert masse som ikke har oppnådd samme styrke og stabilitet som pelene. Massene har til nå vært karakterisert som ubrukelige.
I denne oppgaven er det sett på muligheten for å gjenbruke de oppgravde massene for å øke nyttiggjøringen og bruken av dem. Dette vil avhenge av massenes geotekniske egenskaper etter oppgraving i tillegg til det anleggstekniske arbeidet som må utføres på massene for å gjøre dem bearbeidelige.
En rekke laboratorieundersøkelser er utført for å kunne bestemme de geotekniske parameterne til det oppgravde pelematerialet. For å kunne vurdere ulike massetyper, er tre forskjellige materialer blandet for å se hvordan disse utvikler seg over tid. Både bløt og kvikk leire er tatt i betraktning, da det er disse leirmaterialene som gjerne stabiliseres ved hjelp av kalk og sement. Først har det blitt blandet modellpeler med 50% Multicem og 50% Portlandsement blandet med henholdsvis bløt og kvikk leire, og herdet i en måned. Deretter er disse pelene knust til fint materiale og blandet med ren, ubehandlet leire. Bløt leire er blandet inn med en dekningsgrad på 35% av peler, mens kvikkleire har blitt testet med en dekningsgrad på 35% og 25%. Dette betyr at materialet består av 35% pelemateriale og 65% ren, ubehandlet leire. Dette materialet er så stampet inn på nytt og hatt en herdetid på tre måneder.
Resultatene fra utførte laboratorieforsøk viser at de knuste og uttynnede pelematerialene oppnår gode verdier med tanke på styrke, plastisitet, komprimerbarhet og permeabilitet. I tillegg tolkes mineralogiundersøkelser at en eventuell restreaksjon mellom rent pelemateriale og ubehandlet leire ikke er tilstede etter uttynning og lagring i 12 uker. Det er en mulighet for å benytte massene i mineralske tettesjikt i deponier for farlig avfall, men grunnet ujevne resultater for hydraulisk konduktivitet kan ikke massene benyttes alene her. De kan derimot benyttes som geologisk barriere og tettesjikt i deponier for inerte masser. I og med at de tar komprimering og har høy styrke, viser massene et stort potensiale for gjenbruk i blant annet vegfyllinger, opparbeidelse av tomter og landskapsjustering, forutsatt at de bearbeides og blandes godt.
Ved videre arbeid anbefales det å benytte samme leirmateriale gjennom hele forsøksperioden for å minimere antall feilkilder og variable. De uttynnede kalk-/sementmassene oppnår god kvalitet, men det gjenstår et arbeid med å få jevne resultater, og like god tetthet på alle prøver. I tillegg bør fryse- og svinnegenskapene til materialet undersøkes for å kunne si noe om hvor godt materialet tåler uttørking, samt frost og tele. | |
