Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMuthanna, Tone Merete
dc.contributor.authorAas, Marte Irtun
dc.date.accessioned2017-10-03T14:00:47Z
dc.date.available2017-10-03T14:00:47Z
dc.date.created2017-06-26
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:17386
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2458150
dc.description.abstractDenne masteroppgaven omhandler infiltrasjonsbaserte kumløsninger, og fokuserer på en typisk «standardisert» løsning, IFS-kum (infiltrasjonssandfangskum). Kummen er utviklet av StormAqua i Sandnes. Oppgaven er også et samarbeid med Asplan Viak AS, som rådgivende ingeniører belyser de mangelen på en entydig metode for å dimensjonere infiltrasjonssandfang for håndtering av overvann. StormAqua utvikler for tiden en dimensjoneringsveileder til kumløsningen. På bakgrunn av dette har oppgavens målsetning vært å komme fram til viktige faktorer ved dimensjonering og en måte å dimensjonere infiltrasjonssandfang. Resultatene i oppgaven er basert på forsøk utført på bygde infiltrasjonssandfang. Det er i løpet av oppgaven utviklet en metode for å teste kapasiteten til allerede bygde infiltrasjonssandfang. Kapasiteten til infiltrasjonssandfanget kan beskrives som summen av den totale infiltrasjonen i løpet av den dimensjonerende nedbørshendelsen og fordrøyningsvolumet. Det er utført forsøk på infiltrasjonskummer på Tiller i Trondheim og på testfeltet til Multiblokk i Sandnes. Forsøkene måler kummens infiltrasjonskapasitet, mens fordrøyningsvolumet beregnes fra byggetegningene. For begge forsøkene er det usikkerheter knyttet til utformingen av kummens omkringliggende pukkvolum, ettersom byggetegningene er lite spesifikke. Infiltrasjonssandfangenes kapasitet er også beregnet basert på byggetegningene. Byggetegningene er grunnlaget for bestemmelse av kummens fordrøyningvolum og infiltrasjonsareal. Infiltrasjonskapasiteten beregnes så med en forenklet form av Darcy s lov: Q=K_sat*A Hvor Q er infiltrasjonsraten [m3/s], Ksat er den mettede hydrauliske ledningsevnen [m/t] og A er det effektive infiltrasjonsarealet [m2]. Den hydrauliske kapasiteten kan vurderes på bakgrunn av kartdata, men målinger i felt anbefales da de gir den mest realistiske verdien. Det er foretatt målinger av den hydrauliske konduktiviteten like i nærheten av kummene på Tiller. Disse målingene er utført med MPD-infiltrometer. Hydraulisk kapasitet i Sandnes er basert på forsøk som er utført med infiltrometer i forkant av utbyggingen av testfeltet. Forsøkene og beregningene benyttes så for å komme fram til dimensjoneringskriterier for infiltrasjonssandfang. Forsøkene indikerer at formelen kan anvendes for å estimere infiltrasjonsraten og fra forsøkene estimeres det at mellom 30-50% av arealet i sideskråningene bidrar til infiltrasjon. De viktigste parameterne ved dimensjonering av en infiltrasjonskum vil være den stedlige hydrauliske konduktiviteten og utformingen av det omliggende pukkvolumet. Pukkvolumets utforming er avgjørende for infiltrasjonsarealet og volumet som er tilgjengelig for fordrøyning. For å dimensjonere kummen til å ha en kapasitet for å håndtere en dimensjonerende nedbørshendelse må kummen i løpet av hendelsens varighet ha en samlet kapasitet som er større en det totalet volumet hendelsen skaper. Regnenvelopmetoden er benyttet til denne dimensjoneringen.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Vann og miljø
dc.titleInfiltrasjonssandfang - Dimensjoneringskriterier og kapasitetsmåling
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel