Hvordan bruker Statens Vegvesen og Nye Veier AS handlingsrommet i totalentrepriser?

Abstract

De fleste vegprosjekter i Norge i dag gjennomføres med utførelsesentrepriser. Den tradisjonelle utførelsesentreprisen på anlegg synes dog å være både ressurskrevende og tidskonsumerende, samtidig som den legger opp til en drakamp mellom partene i kontrakten. Med dette som bakgrunn, og en økende mengde store og komplekse prosjekter, ønsker offentlige byggherrer innen anlegg å øke sin andel totalentrepriser. Rapporter og aktører i markedet mener at økt bruk av totalentrepriser potensielt kan redusere prosjekttid og redusere kostnad. I tillegg til dette kan bruken av denne entrepriseformen frigjøre ressurser hos byggherren og utnytte eksisterende kompetanse hos entreprenørene. Totalentrepriser som prosjektgjennomføringsmodell og kontraktsform legger opp til et visst handlingsrom for aktørene. Dette kan utnyttes og potensielt bidra til å oppnå de ønskede effektene. Det kan dog oppstå problemer når de offentlige byggherrene (Statens Vegvesen) sitt reglement og standarder begrenser dette handlingsrommet, og legger for mange føringer på entreprenøren. For å undersøke dette har det blitt gjennomført et litteraturstudium, samt fire casestudier. Dette er fire offentlige vegutbyggingsprosjekter som har blitt utforsket med semi-strukturerte intervjuer og dokumentstudier. Dette har identifisert handlingsrommet i prosjektene, samt det potensielle handlingsrommet som finnes. Detaljnivået som bestemmes i kontrakten av byggherren, gjennom bruk av håndbøker, normaler og prosesskoder, synes å være den kritiske faktoren. Dette avgjør hvorvidt entreprenøren får et tilstrekkelig handlingsrom, eller i for stor grad begrenses.