• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Å tørrskodd krysse Rio Grande Tid og erindring i Per Pettersons roman Jeg forbanner tidens elv

Elven, Rune Sæther
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masteroppgave__rune_sther_elven.pdf (739.8Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2455338
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for språk og litteratur [2329]
Abstract
Denne masteravhandlingen er en narratologisk og tematisk lesning av Per Pettersons roman Jeg forbanner tidens elv (2008), hvor jeg undersøker hvordan tid og erindring fremstilles i romanen, og hvilken betydning denne fremstillingen kan ha for fortellingen og det fortalte. Det sentrale i analysen har vært å beskrive forholdet mellom narrasjonen og fortellingen, og hvordan den etterstilte jeg-fortelleren mestrer og manipulerer både tiden og fortellehandlingen. Jeg støtter meg særlig på den franske filosofen Paul Ricoeurs arbeider, og hans teorier om fortellingen som et erkjennelsesredskap, hvis oppgave er å utforske den fenomenologiske tids ikke-lineære trekk. Ragnhild Reintons forskning på erindring i litteraturen er også viktig i min lesning, der Richard Terdimans «memory crisis» er et sentralt begrep.

Pettersons roman kan sies å være strukturert etter erindringens assosiative logikk, hvor kapitlene henter motivasjon fra fortellingen og fortellerens minner. Ulike scener på tvers av tid og rom speiler hverandre, og setninger og ord gjentas og brukes i nye sammenhenger, slik at romanen produserer en spenning mellom kronologi og plot, objektiv og subjektiv tid, tid som emne og tid som teknikk. Dette gjør romanen til den diskurs hvorfra det dynamiske og dialektiske ved tiden best kan observeres. Videre møter vi i romanen forskjellige tidsoppfatninger gjennom de ulike narrative nivåene. For fortelleren er tiden noe ugjenkallelig og tapt, men i selve fortellingen ligger fortsatt fremtiden åpen. Denne tidsforskyvningen hvor fortellingen er fortidig for fortelleren, men utspiller seg her og nå for leseren og karakterene, er hva Paul Ricoeur, Peter Brooks og Käte Hamburger har beskrevet som fortellingens utstrakte nå, eller fortellingens pseudo-nåtid. Det er en forståelse av at fortellingen helt fram til sin slutt kan påvirke og forandre leserens oppfatninger og meninger, og dermed skape en forventning til det framtidige, som allerede foreligger.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit