Overvannshåndtering ved bruk av ekstensive grønne tak og dens effekt på snølagring i et kaldt klima

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å analysere effekten ved bruk av ekstensive grønne tak som et lokalt overvannstiltak i Trondheim. Forskningsanlegget ligger på Risvollan der det samles data fra fire ulike ekstensive grønne tak benevnt med bokstavene A, B, C og D. I denne oppgaven er det arbeidet med hydrologiske data fra og med juli 2014 til mai 2015, der det oppstod noen uheldige målefeil i trykksensorene september, oktober og november 2014. Hydrologiske data som nedbør og overflateavrenning består av ikke-stasjonære prosesser samt at hydrologiske systemer ikke er lineære, og til dette er det konstruert en egen algoritme for behandling av støy i avrenningsdata fra de ulike takrutene. Til analyseringsarbeidet er det sett på avrenningsresultatene fra de ulike takrutene ved ulike nedbørhendelser og av disse enkeltresultatene er det ingen tydelige forskjeller av den reduserte overvannsmengden mellom de ulike takrutene. Men etter som takrute A er av en mindre tykkelse og med en lavere egenvekt enn de andre takrutene, er resultatene i favør til denne takruten. Den gjennomsnittlige reduseringen av nedbørvann fra takrutene gjennom prosjektets periode er på 36,9 %, 25,4 %, 31,0 % og 31,7 % for henholdsvis takrute A, B, C og D. Dette tyder på at grønne tak kan være et aktuelt tiltak for overvannshåndtering i urbane områder. Avrenningen fra de ulike takrutene er lavest i sommerperioden og størst ved høst og vinteren. For tydeligere resultater av effekten ved bruk av ekstensive grønne tak i Trondheim er det nødvendig med mer data og videre analysering over lengre tid.