Hva vet tiendeklassinger i Trondheim og omegn om prevensjon?

Abstract

Bakgrunn: I løpet av de siste årene har det kommet flere nye hormonelle prevensjonsmidler på markedet. Det finnes lite data om hva norske ungdommer vet om prevensjonsmidler. Formålet med studien var å undersøke tiendeklassingers kunnskap om prevensjon. Jeg ville kartlegge elevenes sosioøkonomiske forhold, deres erfaringer med kropp og seksualitet, samt deres kunnskap om seksuell helse. Jeg ville se om det fantes en sammenheng mellom disse opplysningene og elevenes kunnskap om prevensjon. Materiale og metode: Studien er en tverrsnittsstudie der tiendeklasseelever, fra 10 skoler, i Trondheimsregionen svarte på et web-basert spørreskjema. I alt 850 av 995 elever fullførte studien. Spørreskjemaet besto av 68 spørsmål og inneholdt spørsmål om kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, kunnskap om seksuell helse og egne erfaringer med prevensjon og seksuelle forhold, samt 34 påstander om prevensjon som elevene skulle ta stilling til. Gjennom programmet SelectSurvey fikk jeg svarene over i statistikkprogrammet SPSS, og analyserte dem i form av frekvenstellinger og sammenligninger med kji-kvadrat-test. Jeg delte elevenes kunnskap om prevensjon inn i to nivåer, over og under middels kunnskapsskår. Jeg sammenlignet disse to kategoriene, i forhold til bakgrunnsfaktorer, samt erfaringer med seksualitet og prevensjon, ved hjelp av logistisk regresjon. Resultater: Totalt hadde 15 % av elevene hatt samleie, og 75 % av de som hadde brukt prevensjon hadde benyttet kondom. I alt 8 % av jentene brukte hormonell prevensjon fast. Elevene hadde 63 % rette svar om kondom, 43 % rett om p-piller, 27 % riktige om Long-Acting Reversible Constraception (LARC) og 56 % riktig om seksuell helse. Jenter kunne mer enn gutter om prevensjon, og de som hadde erfaring med kjæreste, samleie og prevensjon kunne mer om prevensjon enn de som ikke hadde det. God kunnskap om prevensjon predikerte god kunnskap om seksuell helse. Ungdom ønsket å lære om prevensjon rundt åttendeklasse av helsesøster, lærer/skolen eller internett. Fortolkning: Elevene hadde noe mangelfull kunnskap om prevensjon. De ønsket prevensjonsundervisning på et tidligere tidspunkt enn det for eksempel Medisinernes seksualopplysning (MSO) tilbyr. Bare 15 % hadde hatt samleie og kun 8 % av jentene hadde brukt hormonell prevensjon. Bruk av LARC var nærmest fraværende. Helsedirektoratets satsning på slike typer langtidsvirkende prevensjon har ikke nådd disse unge elevene som strengt tatt er yngre enn målgruppen.