| dc.description.abstract | Formål
Denne oppgaven har tatt for seg en tilstandsvurdering av EPS-fyllinger. Vanligvis benyttes EPS i vegfyllinger og tilløpsfyllinger, men i denne sammenheng er det sett på utførelsen og tilstanden til bruer som er fundamentert kompensert på EPS. Oppgaven baserer seg på materiale hentet fra casestudier, bachelor- og masteroppgaver utført på området og fagkyndige med kjennskap til bruene og området.
Fra den første tanken om å bruk av EPS til vegformål har metoden blitt utviklet, perfeksjonert og standardisert i håndbøkene til Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Bruksområdene er mange, uten at det i visse tilfeller som brubygging er et overforbruk. Ved å benytte EPS ved flere prosjektgjennomføringer vil dette være både tids- og kostnadsbesparende.
Innhold
Oppgaven er delt inn i tre deler.
Del A
Del A tar for seg bakgrunn for oppgaven, hva som er blitt gjort, hvordan det har blitt gjort og hvilke begrensninger som ligger til grunn.
Del B
Del B er oppbyggende teorikapitler som går i dybden. Det er gått i dybden på materialet EPS, historikk, produksjon, egenskaper, miljøaspekter og dimensjonering. Videre er det sett på hvilke fundamenteringsmetoder som benyttes i dag, og hvordan setninger påvirker installasjoner og konstruksjoner. Som innledning til forskningsdelen er det sett på tidligere studer av kjørebruer fundamentert på EPS.
Del C
Del C gjengir tilstandsvurderingen av de gjennomgåtte bruene ved Hassingen, Skovbøle, Leie og Høiendal. Det er også sett på mulighetene for å benytte EPS i landkar både for en ny kjørebru og en ny gangbru på Fv. 260 Frogner bru. Denne delen vil drøfte om dette vil kunne la seg gjøre teoretisk, og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha sammenlignet med tradisjonell dypfundamentering.
Resultat
Vurdering av gangbruene er utført på bakgrunn av geotekniske rapporter, konstruksjonstegninger, utførte innmålinger, visuelle betraktninger, muntlig kommunikasjon med fagkyndige på geoteknikk, byggeledelse og konstruksjon. Gjennomgang av bruene viser at tilstanden konstruksjonsmessig er generelt god. Det samme gjelder også den teoretiske beregningen av den benyttede EPS kapasiteten. Det har fremkommet ved gjennomgang at de beregnede avvikene ikke skyldes EPS`en men at EPS ikke kan kompensere for områdesetninger. En kombinasjon med direkte fundamentert og pelet landkar vil gi differensialsetninger der det er områdesetningsproblematikk. Gjennomføring og resultater i sin helhet er presentert i del C.
For ny Frogner bru Fv. 260 er det mulig å benytte seg av kompensert fundamentering. Ved å benytte seg av EPS`ens høye trykkstyrke og lave egenvekt vil dette sammenlignet med stålkjernepeler reduserer kostnadene, og det anslås at EPS vil kunne gi en kostnadsbesparelse på inntil 90%. Gjennomføring og resultater i sin helhet er presentert i del C | |
