| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg utfordringene ved å øke andelen gods på jernbane, og fokuserer spesifikt på hvordan nye
terminaler bør utformes for å sikre lave investeringskostnader, og en kapasitet som tilpasses veksten i trafikken
gjennom fleretrinn. I tillegg er det vurdert hvordan avgifter som gjenspeiler togenes marginale slitasjekostnader
påvirker etterspørselen. Simuleringen viser at en innføring av en avgift på 8 kr/togkm gir en 11 % reduksjon i
godsmengden over Brattøra terminal i Trondheim. En løsning med 2 terminaler i Trondheim (både Heggstadmoen
og Brattøra) gir i følge modellen en økning i godsmengden på vel 25 %.
Hoveddelen av oppgaven er en kartlegging av hvilke parametre som er viktige for utformingen av kostnadseffektive
terminaler. Disse er korrigert noe gjennom observasjoner som er gjort av dagens drift på Brattøra terminal, og en
beregning av hva som er realistisk toglengde på Dovrebanen. Funnene inkluderer at syklustid for reachstackere er
like god eller bedre enn ved lignende terminaler i utlandet, og at det er usannsynlig med toglengder over 680 meter
på Dovrebanen selv på lang sikt.
På bakgrunn av disse funnene er det laget forslag til en tre-trinns utbygging av godsterminal i Trondheim. Ett av
disse er kostnadsberegnet, og er sammenlignet med Jernbaneverkets utredede alternativ for Torgård. Resultatet av
dette er at jernbanetilknytning er den klart dyreste delen av deres alternativ, og at lokalisering av terminal | |
