• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Cancer pain – clinical studies on prevalence and treatment with nasal fentanyl

Thronæs, Morten
Doctoral thesis
View/Open
Fulltext (PDF) available (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2387666
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin [2599]
Abstract
Summary in English:

Pain is one of the most feared symptoms among cancer patients. Studies show that about 50%

of all cancer patients experience pain and these numbers are increasing for patients with

advanced disease. Huge efforts have been conducted the last decades to improve cancer pain

management and continuous work is still needed. The World Health Organization (WHO)

pain ladder has been the basis for medical cancer pain management since it was introduced in

the 1980s. The pain ladder recommends to start with non-opioids to treat mild pain, and if the

pain is not relieved, to proceed to the next step, weak opioids (opioids for mild to moderate

pain), and finally at top, the strong opioids (opioids for moderate to severe pain).

Development of rapid acting fentanyl formulations have been an important supplement for

cancer related breakthrough pain (BTP), a pain usually considered as a pain that “breaks

through” the more or less constant cancer pain. Furthermore, extensive resources have been

used to develop guidelines and in educating health care providers to improve cancer pain

management.

Three studies were conducted in this thesis to contribute to the improvement of cancer pain

management. In the first paper, two cross-sectional studies, conducted five years apart, were

compared. The aim was to explore if efforts done in between these studies, as introduction of

new drugs, development of guidelines, and education, could result in decreased pain among

cancer patients. In paper II and III, the tolerability and efficacy of intranasal fentanyl spray

were explored. In paper II, cancer patients naïve to strong opioids used intranasal fentanyl

spray on demand as the only opioid to treat pain. Feasibility and tolerability were explored. In

paper III, the efficacy of intranasal fentanyl spray 400μg as breakthrough pain medication was

explored and the tolerability of intranasal fentanyl spray of all doses was studied.

The main results in this thesis were as follows:

When comparing cancer patients in two cross-sectional studies, no improvements in

prevalence rates of pain or breakthrough pain were detected. Furthermore, pain intensity and

breakthrough pain characteristics were similar in these two cohorts assessed by a series of

outcomes.

Taking intranasal fentanyl spray on demand as the only opioid to treat cancer pain was

feasible and tolerable in a pilot study including 10 patients. No severe adverse events were observed due to the drug. Most patients reported that the treatment was effective; however

efficacy was a secondary endpoint.

A new dose of intranasal fentanyl spray (400μg) was effective compared to placebo and the

efficacy of this drug might be of clinical importance. Intranasal fentanyl spray of all doses

(50, 100, 200 and 400μg) seemed to be tolerated for extended use (3 months), including

tolerability in the nasal mucosa. One episode of respiratory depression, classified as a serious

adverse event, occurred during the trial.

To achieve improved cancer pain management it might be necessary not only to introduce

new drugs, new guidelines, and to offer education. More elaborated methods to improve

cancer pain management might be necessary.

The results from the pilot study opens for further studies investigating nasal fentanyl taken on

demand as the only opioid in cancer patients with pain.

This thesis indicates that intranasal fentanyl spray used as BTP medication was well-tolerated

and that the new dose of 400μg was effective. However, further studies with more patients

and a longer follow-up period should be conducted to confirm these results.
 
Norsk sammendrag:

Smerte er et av de mest fryktede symptomene blant kreftpasienter. Studier har vist at omkring

50 % av alle kreftpasienter har smerter, og at dette tallet øker for pasienter med avansert

sykdom. For å bedre behandlingen av kreftsmerte er det gjort en betydelig innsats de siste tiårene,

men fortsatt gjenstår mye arbeid. WHOs smertetrapp har vært grunnlaget for

behandling av kreftsmerte siden den ble presentert på 1980-tallet. I smertetrappen anbefales

oppstart med såkalte non-opioids (medikamenter som ikke inneholder opioider) for

behandling av milde smerter. Dersom smertelindring ikke oppnås, går man ett steg opp til

svake opioider, deretter til siste trinn, sterke opioider. Utviklingen av hurtigvirkende fentanylpreparater

har vært et viktig supplement for behandlingen av gjennombruddssmerte, en smerte

som «bryter gjennom» den mer eller mindre konstante kreftsmerten. Videre er store ressurser

brukt til å utvikle retningslinjer og til utdanning av helsepersonell for å bedre behandlingen av

kreftsmerte.

I denne doktorgradsavhandlingen ble det gjennomført tre studier for å bidra til å bedre

behandlingen av kreftsmerte. I den første artikkelen ble to tverrsnitts-studier – gjennomført

med fem års mellomrom – sammenliknet. Målsetningen var å undersøke om introduksjon av

nye medikamenter, utvikling av retningslinjer og utdanning av helsepersonell gjennomført i

perioden mellom disse to studiene kunne måles i redusert smerte hos kreftpasienter. I artikkel

2 og 3 ble toleransen og effekten av fentanyl nesespray undersøkt. I artikkel 2 ble det

undersøkt om det var mulig å behandle kreftsmerter ved å ta fentanyl nesespray ved behov

som eneste opioid hos pasienter som ikke benyttet sterke opioider fra før. I artikkel 3 ble

effekten av fentanyl nesespray 400μg, brukt til behandling av gjennombruddssmerte,

undersøkt. I tillegg ble toleransen for alle doser av fentanyl nesespray undersøkt.

Hovedfunnene i avhandlingen var som følger:

Ingen forskjell i prevalens av smerter eller gjennombruddssmerter ble funnet når man

sammenliknet kreftpasienter i de to ulike tverrsnitts-studiene som ble gjennomført med 5 års

mellomrom. Videre var smerteintensitet og karakteristika av gjennombruddssmerter

uforandret i disse to studiene målt med en rekke målevariabler.

En pilotstudie med 10 pasienter viste at det å ta fentanyl nesespray ved behov som eneste

opioid for behandling av kreftsmerter, var gjennomførbart og tolererbart. Ingen alvorlige

bivirkninger som skyldtes bruk av medikamentet ble observert. De fleste pasientene

rapporterte at behandlingen var effektiv, effekt var dog et sekundært endepunkt i studien.

Den nye dosen av fentanyl nesespray, 400μg, var effektiv gitt som behandling for

gjennombruddssmerte sammenliknet med placebo, og effekten av medikamentet kan være av

klinisk betydning. Fentanyl nesespray i alle doser (50, 100, 200 og 400μg) så ut til å være

tolerert ved langtidsbruk (3 måneder). Dette inkluderte toleranse i neseslimhinnen. Én episode

med respirasjonsdepresjon, klassifisert som en alvorlig bivirkning, oppsto i studien.

For å oppnå bedre behandling av kreftsmerter kan det virke som om det ikke er tilstrekkelig

kun å introdusere nye medikamenter, nye retningslinjer og å tilby undervisning. Mer

sammensatte metoder kan være nødvendig for å bedre behandlingen av kreftsmerter.

Resultatene fra pilotstudien åpner for å kunne gjennomføre videre studier med fentanyl

nesespray tatt ved behov som det eneste opioidet for behandling av kreftsmerter.

Denne avhandlingen indikerer at fentanyl nesespray kan være godt tolererbar, og at den nye

dosen med 400μg kan være effektiv. Videre studier med flere pasienter og med lengre

oppfølgingstid er imidlertid nødvendig for å kunne bekrefte disse resultatene.
 
Publisher
NTNU
Series
Doctoral thesis at NTNU;2016:81

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit