"Det må være forferdelig hvis en som er så intelligent og så flink egentlig skal bli ødelagt" : en kvalitativ intervjustudie av fire grunnskolelæreres oppfatning av tilpasset opplæring og hvilke utfordringer de erfarer med å gi evnerike barn en tilpasset opplæring

Abstract

Denne studien tar for seg grunnskolelæreres oppfatning av tilpasset opplæring for evnerike elever. Evnerike elever er en lite prioritert elevgruppe både i styringsdokumenter og i norsk faglitteratur. Tidligere forskning har hatt fokus på foreldre og evnerike barns opplevelse av skolen. Denne studien har som formål å sette fokus på lærernes opplevelser av det å ha evnerike barn i skolen og hvilke utfordringer de erfarer med å gi elevene en tilpasset opplæring. For å få innsikt i lærernes opplevelser av å gi evnerike elever en tilpasset opplæring benyttes kvalitativ forskningsmetode. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervju med fire grunnskolelærere, hvor tre er ansatt i den offentlige skolen og en i Montessoriskolen. Lærerne opplever den tilpassede opplæring for evnerike elever som å «gi noe ekstra». Det handler i stor grad om differensiert undervisning. Knyttet til undervisningen opplever lærerne utfordringer knyttet til tilgjengeligheten av informasjon og kompetanse knyttet til evnerike elever, vel som pedagogiske tiltak og virkemidler i arbeidet med disse elevene. Det er en tydelig konflikt mellom inkluderingsideologien og differensieringstiltakene som iverksettes. Lærerne er også inne på spørsmål knyttet til spesialundervisning og ressurser. I studien er også lærerne opptatt av arbeidet med de evnerike elevenes sosiale kompetanse. Negative holdninger knyttet til evnerike barn og barnas foreldre er også av stor betydning. For alle lærerne var et økende fokus mot kommunikasjon og relasjonsarbeid med de evnerike elevene sentralt for muligheten til å gi elevene en best mulig tilpasset opplæring. Det kan synes som at informantene i denne studien i stor grad er enige om de utfordringene som er til stede. En konklusjon kan være at for å bedre situasjonen må det innføres mer opplysning omkring evnerike barn og deres utdanningsbehov. I tillegg må forskning utvikle mer kunnskap på temaet i Norge for å kunne iverksette tiltak som er tilpasset den norske skolens ideologiske fundamenter.