• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for lærerutdanning
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for lærerutdanning
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Skolen ser ikke hele meg! En narrativ og postkolonial studie av sosial ulikhet i den videregående skolen gjennom minoritetselevers erfaringer med å være

Chinga-Ramirez, Carla
Doctoral thesis
Thumbnail
View/Open
Fulltext (PDF) available (3.100Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2364846
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for lærerutdanning [2014]
Abstract
Sammendrag:

Temaet for denne avhandlingen er opplevelse av sosial ulikhet i utdanningssystemet

blant etniske minoriteter. Den handler om hvordan elever med etnisk

minoritetsbakgrunn erfarer den norske videregående skolen, og den undersøker hvordan

skolens strukturer, organisering og sosiale diskurser påvirker minoritetselevers

hverdagsliv på skolen.

Avhandlingen baserer seg på syv måneders skoleobservasjoner og innsamling av

livshistorier fra 21 elever på tre videregående skoler i Norge skoleåret 2011-2012.

Utgangspunktet for denne studien har vært at minoritetselever gis de samme

rettighetene og mulighetene som norske majoritetselever i utdanningspolitiske føringer.

Alle elever i Norge har gjennom likeverdighetsprinsippet lik rett til videregående

opplæring og lik rett til tilpasset opplæring gjennom skolens undervisningsmandat

(Kunnskapsdepartementet, 2006). Likevel erfarer mange elever med minoritetsbakgrunn

at skolens sosiale kontekst og sosiale diskurser skaper annerledeshet og hierarkisk

underordning i forhold til norske elever. Gjennom en narrativ analyse og en interseksjonalitetsanalyse av minoritetselevenes

livshistorier undersøkes erfaringer i skolen ut fra elevenes eget ståsted. Sosiale

erfaringer skapes ikke i et vakuum, men i en velartikulert kulturell, symbolsk og sosial

kontekst som har klare regler og normer for hva som er riktig og normalt.

Analysen av elevenes narrativer tar utgangspunkt i tre teoriperspektiver: En

kulturanalytisk tilnærming, som drøfter samfunnsmessige betingelser for elevenes

tilpasning i skolen, en postkolonial tilnærming, som ser på sosiale relasjoner mellom

majoritet og minoriteter i et historisk perspektiv, og en interseksjonalitetstilnærming,

som undersøker hvilke kategorier og sosiale tilhørigheter som framtrer som viktige i

skapelsen av minoritetselevenes erfaringer av å være annerledes på skolen.

Resultatene av analysene vises i avhandlingens tre analysekapitler. I kapittelet

Subjektposisjoner i den norske skolen vises fire former for subjektposisjoner som

framtrer av elevenes tilpasningsstrategier i den norske skolen. Subjektposisjonene er

den koloniale, den instrumentelle, den usynlige og den hybride. Gjennom postkoloniale

teorier beskrives elevenes opplevde annerledeshet som majoritetens behov for fixity i

andregjøringsprosesser. Fixity beskriver en sosial prosess der grupper som havner på

utsiden av likheten og det forestilte fellesskapet om oss tilegnes en essens av

homogenitet og forskjellighet. For minoritetselevene blir denne prosessen erfart

gjennom deres hudfarge, etnisitet og religiøse tilknytning.

I kapittelet Blikket som markerer en forskjell drøftes hvordan fixity- prosessen er todelt.

På den ene siden erfarer minoritetselever å bli definert ut fra sosiale kategorier som

gjenspeiler samfunnets diskursive forestillinger om innvandrere. Elevene opplever å bli stemplet som en homogen, statisk gruppe ved å være utlendinger og annerledes fra den

norske majoriteten på skolen. På den andre siden erfarer elevene at denne sosiale

diskursen om innvandrere bekrefter og forsterker deres egne forestillinger av

mindreverdighet. Gjennom den koloniale arven tillegger minoritetselever seg selv en

essens som utlendinger og underlegne på skolen, både ved å være fysisk, kulturelt og

sosialt forskjellige fra den norske majoriteten.

I kapittelet Interseksjonalitet – sosiale kategoriers samspillsdynamikk drøftes hvordan et

komplekst sosialt samspill utspiller seg i møter mellom majoritet og minoritet.

Sammenfiltringen og interseksjoner av kategorier som etnisitet, hudfarge, religion,

sosial klasse, kulturell selvforståelse og sosial kompetanse skaper på ulike måter elever

med minoritetsbakgrunn som den underordnede (The subaltern) i forhold til majoriteten

i skolekonteksten. Kapittelet viser også hvordan den norske skolen er innrammet i en

vestlig, individualistisk, middelklassementalitet som blir forstått som pedagogisk

nøytralitet.

Hovedkonklusjonen fra denne studien viser at selv om den norske skolen er forankret i

et likeverdighetsprinsipp som skal gjelde for alle elever, erfarer minoritetselevene å

havne på utsiden av denne likheten. Årsaken til dette er todelt. Gjennom den koloniale

arven skaper minoritetselever en subjektposisjon som den underordnede i møte med den

norske kulturen, og gjennom majoritetens forestilte felleskap skapes det en diskursiv idé

om likeverdighet forstått som likhet, bestående av norsk herkomst og norsk opprinnelse.

Studien viser til slutt at likeverdighetsprinsippet i skolen er innrammet i en taus og

usynlig forståelse av normalitet, som ubevisst favoriserer visse grupper framfor andre i

en forestilling av nøytralitet.
 
Resumen:

El tema de esta tesis doctoral es la experiencia de desigualdad que experimentan los

alumnos inmigrantes en la enseñanza media noruega. Este estudio examina cómo la

estructura organizacional y los códigos sociales determinan la calidad escolar de

las minorías inmigrantes. El estudio y análisis está basado en 7 meses de observación y

el recuento de 21 historias de vida de alumnos inmigrantes en la enseñanza media. La

observación y los relatos fueron recopilados el año escolar 2011-2012.

El estudio parte de la base que de acuerdo a las políticas educacionales todos los

alumnos en Noruega tienen derecho a una educación igualitaria y adaptada; derechos

que son otorgados por decreto de ley del Ministerio de Educación y el currículo

nacional (Ministerio de Educación, 2006). A través de este estudio se muestra que a

pesar del decreto de ley, el contexto y el discurso social registra una experiencia de

desigualdad que ubica a los alumnos de las minorías inmigrantes en una situación de

desventaja en relación al alumno noruego.

A través de un análisis narrativo y un análisis de las intersecciones sociales de los

alumnos, se examinan las experiencias escolares desde la perspectiva del alumno

minoritario. Las experiencias relatadas y examinadas no se dan en un contexto vacío,

sino más bien en un contexto cultural y simbólico bien articulado. Este contexto

tiene claras reglas que definen lo normal y lo correcto. El resultado de las

observaciones, los relatos y el análisis de las intersecciones sociales se muestra en este

estudio en tres capítulos.

En el capítulo Posiciones del sujeto en la escuela noruega, se describen cuatro formas

que muestran los mecanismos de adaptación de los alumnos en la escuela. Estas

posiciones son: 1) la colonial, 2) la instrumental, 3) la invisible y 4) la híbrida. A través

de teorías postcoloniales se describe la forma en que los alumnos experimentan la

desigualdad social y el ser diferente, producto de la necesidad de fixity de la mayoría.

Fixity en un proceso que determina el grado subalterno de los inmigrantes y un proceso

social en donde los grupos marginados del ideal de igualdad y de la construida imagen

del nosotros colectivo se les asigna una identidad homogénea y estática, diferente a la

mayoría. En el caso de los alumnos inmigrantes, ellos experimentan un resalto en las

diferencias de raza, clase, religión, género y etnicidad en complejas intersecciones

sociales.

En el capítulo La mirada que marca la diferencia se describe como el proceso de fixity

es dual. Por una parte los alumnos de la minoría son definidos por su categoría social

que refleja la forma en que la sociedad ve y define a los inmigrantes. Los alumnos

experimentan ser definidos como un grupo homogéneo y estático por el hecho de ser

extranjeros y por lo tanto diferentes de la mayoría en la escuela noruega. Por otro lado los alumnos experimentan que el discurso social acerca de los extranjeros refuerza su

complejo de inferioridad. Producto de la herencia colonial, los alumnos inmigrantes se

adjudican una subjetividad como inferiores, esto como resultado de que física-, culturaly

socialmente son por definición diferentes de la mayoría noruega.

En el capítulo Análisis interseccional y la experiencia social de los alumnos

inmigrantes, se

describe y analiza la compleja relación social entre mayoría y minoría. El

entrelazamiento y las intersecciones de categorías como la etnicidad, el color de piel, la

religión, la clase social, la competencia cultural y social crea un sentimiento de

subalternos en los alumnos inmigrantes; esto en el contexto escolar y en relación a la

mayoría. En este capítulo se muestra también como la escuela noruega está enmarcada

en una mentalidad individualista, occidental y de clase media, que se entiende como

neutralidad pedagógica por el sistema educacional noruego.

La conclusión más relevante de esta tesis argumenta que a pesar de la descripción de la

escuela noruega como incluyente e igualitaria, los alumnos de las minorías extranjeras

son situados y experimentan una posición de desigualdad y marginalización. Las

razones de esta experiencia pueden explicarse desde dos perspectivas: La primera es que

este sentimiento es el resultado de la herencia colonial que crea en las minorías una

subjetividad subordinada en su encuentro con la cultura noruega; y la segunda razón es

la imagen construida del nosotros colectivo que crea un discurso en donde los valores

de igualdad e inclusión se entienden en directa relación con el origen y la descendencia

noruega.

Finalmente este estudio muestra que el principio de igualdad en la escuela noruega está

enmarcado en un entendimiento donde la neutralidad y la normalidad pedagógica

inconscientemente favorecen a un grupo sobre el otro.
 
Publisher
NTNU
Series
Doctoral thesis at NTNU;2015:166

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit