Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorChinga-Ramirez, Carla
dc.date.accessioned2015-11-19T14:00:14Z
dc.date.available2015-11-19T14:00:14Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978-82-326-0988-8
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2364846
dc.description.abstractSammendrag: Temaet for denne avhandlingen er opplevelse av sosial ulikhet i utdanningssystemet blant etniske minoriteter. Den handler om hvordan elever med etnisk minoritetsbakgrunn erfarer den norske videregående skolen, og den undersøker hvordan skolens strukturer, organisering og sosiale diskurser påvirker minoritetselevers hverdagsliv på skolen. Avhandlingen baserer seg på syv måneders skoleobservasjoner og innsamling av livshistorier fra 21 elever på tre videregående skoler i Norge skoleåret 2011-2012. Utgangspunktet for denne studien har vært at minoritetselever gis de samme rettighetene og mulighetene som norske majoritetselever i utdanningspolitiske føringer. Alle elever i Norge har gjennom likeverdighetsprinsippet lik rett til videregående opplæring og lik rett til tilpasset opplæring gjennom skolens undervisningsmandat (Kunnskapsdepartementet, 2006). Likevel erfarer mange elever med minoritetsbakgrunn at skolens sosiale kontekst og sosiale diskurser skaper annerledeshet og hierarkisk underordning i forhold til norske elever. Gjennom en narrativ analyse og en interseksjonalitetsanalyse av minoritetselevenes livshistorier undersøkes erfaringer i skolen ut fra elevenes eget ståsted. Sosiale erfaringer skapes ikke i et vakuum, men i en velartikulert kulturell, symbolsk og sosial kontekst som har klare regler og normer for hva som er riktig og normalt. Analysen av elevenes narrativer tar utgangspunkt i tre teoriperspektiver: En kulturanalytisk tilnærming, som drøfter samfunnsmessige betingelser for elevenes tilpasning i skolen, en postkolonial tilnærming, som ser på sosiale relasjoner mellom majoritet og minoriteter i et historisk perspektiv, og en interseksjonalitetstilnærming, som undersøker hvilke kategorier og sosiale tilhørigheter som framtrer som viktige i skapelsen av minoritetselevenes erfaringer av å være annerledes på skolen. Resultatene av analysene vises i avhandlingens tre analysekapitler. I kapittelet Subjektposisjoner i den norske skolen vises fire former for subjektposisjoner som framtrer av elevenes tilpasningsstrategier i den norske skolen. Subjektposisjonene er den koloniale, den instrumentelle, den usynlige og den hybride. Gjennom postkoloniale teorier beskrives elevenes opplevde annerledeshet som majoritetens behov for fixity i andregjøringsprosesser. Fixity beskriver en sosial prosess der grupper som havner på utsiden av likheten og det forestilte fellesskapet om oss tilegnes en essens av homogenitet og forskjellighet. For minoritetselevene blir denne prosessen erfart gjennom deres hudfarge, etnisitet og religiøse tilknytning. I kapittelet Blikket som markerer en forskjell drøftes hvordan fixity- prosessen er todelt. På den ene siden erfarer minoritetselever å bli definert ut fra sosiale kategorier som gjenspeiler samfunnets diskursive forestillinger om innvandrere. Elevene opplever å bli stemplet som en homogen, statisk gruppe ved å være utlendinger og annerledes fra den norske majoriteten på skolen. På den andre siden erfarer elevene at denne sosiale diskursen om innvandrere bekrefter og forsterker deres egne forestillinger av mindreverdighet. Gjennom den koloniale arven tillegger minoritetselever seg selv en essens som utlendinger og underlegne på skolen, både ved å være fysisk, kulturelt og sosialt forskjellige fra den norske majoriteten. I kapittelet Interseksjonalitet – sosiale kategoriers samspillsdynamikk drøftes hvordan et komplekst sosialt samspill utspiller seg i møter mellom majoritet og minoritet. Sammenfiltringen og interseksjoner av kategorier som etnisitet, hudfarge, religion, sosial klasse, kulturell selvforståelse og sosial kompetanse skaper på ulike måter elever med minoritetsbakgrunn som den underordnede (The subaltern) i forhold til majoriteten i skolekonteksten. Kapittelet viser også hvordan den norske skolen er innrammet i en vestlig, individualistisk, middelklassementalitet som blir forstått som pedagogisk nøytralitet. Hovedkonklusjonen fra denne studien viser at selv om den norske skolen er forankret i et likeverdighetsprinsipp som skal gjelde for alle elever, erfarer minoritetselevene å havne på utsiden av denne likheten. Årsaken til dette er todelt. Gjennom den koloniale arven skaper minoritetselever en subjektposisjon som den underordnede i møte med den norske kulturen, og gjennom majoritetens forestilte felleskap skapes det en diskursiv idé om likeverdighet forstått som likhet, bestående av norsk herkomst og norsk opprinnelse. Studien viser til slutt at likeverdighetsprinsippet i skolen er innrammet i en taus og usynlig forståelse av normalitet, som ubevisst favoriserer visse grupper framfor andre i en forestilling av nøytralitet.nb_NO
dc.description.abstractResumen: El tema de esta tesis doctoral es la experiencia de desigualdad que experimentan los alumnos inmigrantes en la enseñanza media noruega. Este estudio examina cómo la estructura organizacional y los códigos sociales determinan la calidad escolar de las minorías inmigrantes. El estudio y análisis está basado en 7 meses de observación y el recuento de 21 historias de vida de alumnos inmigrantes en la enseñanza media. La observación y los relatos fueron recopilados el año escolar 2011-2012. El estudio parte de la base que de acuerdo a las políticas educacionales todos los alumnos en Noruega tienen derecho a una educación igualitaria y adaptada; derechos que son otorgados por decreto de ley del Ministerio de Educación y el currículo nacional (Ministerio de Educación, 2006). A través de este estudio se muestra que a pesar del decreto de ley, el contexto y el discurso social registra una experiencia de desigualdad que ubica a los alumnos de las minorías inmigrantes en una situación de desventaja en relación al alumno noruego. A través de un análisis narrativo y un análisis de las intersecciones sociales de los alumnos, se examinan las experiencias escolares desde la perspectiva del alumno minoritario. Las experiencias relatadas y examinadas no se dan en un contexto vacío, sino más bien en un contexto cultural y simbólico bien articulado. Este contexto tiene claras reglas que definen lo normal y lo correcto. El resultado de las observaciones, los relatos y el análisis de las intersecciones sociales se muestra en este estudio en tres capítulos. En el capítulo Posiciones del sujeto en la escuela noruega, se describen cuatro formas que muestran los mecanismos de adaptación de los alumnos en la escuela. Estas posiciones son: 1) la colonial, 2) la instrumental, 3) la invisible y 4) la híbrida. A través de teorías postcoloniales se describe la forma en que los alumnos experimentan la desigualdad social y el ser diferente, producto de la necesidad de fixity de la mayoría. Fixity en un proceso que determina el grado subalterno de los inmigrantes y un proceso social en donde los grupos marginados del ideal de igualdad y de la construida imagen del nosotros colectivo se les asigna una identidad homogénea y estática, diferente a la mayoría. En el caso de los alumnos inmigrantes, ellos experimentan un resalto en las diferencias de raza, clase, religión, género y etnicidad en complejas intersecciones sociales. En el capítulo La mirada que marca la diferencia se describe como el proceso de fixity es dual. Por una parte los alumnos de la minoría son definidos por su categoría social que refleja la forma en que la sociedad ve y define a los inmigrantes. Los alumnos experimentan ser definidos como un grupo homogéneo y estático por el hecho de ser extranjeros y por lo tanto diferentes de la mayoría en la escuela noruega. Por otro lado los alumnos experimentan que el discurso social acerca de los extranjeros refuerza su complejo de inferioridad. Producto de la herencia colonial, los alumnos inmigrantes se adjudican una subjetividad como inferiores, esto como resultado de que física-, culturaly socialmente son por definición diferentes de la mayoría noruega. En el capítulo Análisis interseccional y la experiencia social de los alumnos inmigrantes, se describe y analiza la compleja relación social entre mayoría y minoría. El entrelazamiento y las intersecciones de categorías como la etnicidad, el color de piel, la religión, la clase social, la competencia cultural y social crea un sentimiento de subalternos en los alumnos inmigrantes; esto en el contexto escolar y en relación a la mayoría. En este capítulo se muestra también como la escuela noruega está enmarcada en una mentalidad individualista, occidental y de clase media, que se entiende como neutralidad pedagógica por el sistema educacional noruego. La conclusión más relevante de esta tesis argumenta que a pesar de la descripción de la escuela noruega como incluyente e igualitaria, los alumnos de las minorías extranjeras son situados y experimentan una posición de desigualdad y marginalización. Las razones de esta experiencia pueden explicarse desde dos perspectivas: La primera es que este sentimiento es el resultado de la herencia colonial que crea en las minorías una subjetividad subordinada en su encuentro con la cultura noruega; y la segunda razón es la imagen construida del nosotros colectivo que crea un discurso en donde los valores de igualdad e inclusión se entienden en directa relación con el origen y la descendencia noruega. Finalmente este estudio muestra que el principio de igualdad en la escuela noruega está enmarcado en un entendimiento donde la neutralidad y la normalidad pedagógica inconscientemente favorecen a un grupo sobre el otro.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral thesis at NTNU;2015:166
dc.titleSkolen ser ikke hele meg! En narrativ og postkolonial studie av sosial ulikhet i den videregående skolen gjennom minoritetselevers erfaringer med å værenb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel