| dc.description.abstract | I Norge står energiforbruk i bygningsmassen for om lag 40 % av det netto innenlandske sluttforbruket, og man anslår at om lag 80 % av dagens bygningsmasse vil stå i 2050. Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg hevder at «energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket [ ]» og at hoveddelen av energibesparelsen på sikt må hentes inn i eksisterende bygningsmasse. I rapporten fokuseres det på energioppgraderinger av eldre murbygninger frem til ca. 1950, hvor enkelte bygg er vernet. Rapporten er tredelt, hvor del 1 er basert på et litteraturstudie, del 2 er en casestudie og del 3 er en oppsummering og konklusjon av funn i del 1 og 2.
I del 1 kartlegges først oppbygging av murbygninger. Slike bygg har ofte uoppvarmede kjeller og loftsrom. Yttervegger er enten murt massive eller som hulmurskonstruksjoner, hvor sistnevnte er sikrere med hensyn på fukt og frostsprengning. Etasjeskillere i slike bygg er enten trebjelkelag med eventuelt stubbloftsleire i hulrom eller armerte betongdekker som ble vanlig litt ut på 1900-tallet. Der hvor bjelkeender ligger inne i murveggen kan det oppstå problemer med fukt, noe som kan bli forverret ved innvendig etterisolering. Slike bygg er ofte naturlig ventilert og U-verdier for yttervegger varierer med densitet for steinen og veggtykkelse.
Videre i del 1 kartlegges aktuelle enkelttiltak som kan gjennomføres ved en oppgradering av murbygninger. Etterisolering av yttervegg kan gjøres innvendig eller utvendig. En utvendig etterisolering kan komme i konflikt med vernehensyn, men er en bedre løsning med hensyn på fukt og kuldebroer. Etterisolering kan også gjøres for etasjeskiller mot kaldt loft og kald kjeller, og for konstruksjoner i oppvarmet kjeller. Tiltak kan også gjøres for vinduer og dører, i tillegg til at det bør gjennomføres tettetiltak. Når tetthet i bygget øker anbefales det å installere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Kombinasjoner av tiltak kan settes sammen som tiltakspakker med bakgrunn i for eksempel inngripen i konstruksjonen, gitte energimål eller ut fra påvirkning på vernehensyn.
I del 2 presenteres casebygget: 1930-bygget ved St. Olavs Hospital i Trondheim, hvor eksteriøret er vernet. Etter beregning/estimering av kuldebroer, U-verdier, tetthet og så videre ble byggets spesifikke energibehov beregnet i SIMIEN til 221,8 kWh/m2. Tre tiltakspakker ble vurdert for bygget: en mindre, en moderat og en stor oppgradering hvor yttervegger etterisoleres innvendig i tiltakspakke 2 og 3 med henholdsvis 50 og 100 mm isolasjon. For tiltakspakkene er nye U-verdier og ny normalisert kuldebroverdi etter tiltak er gjennomført, beregnet. Resultater fra SIMIEN og fra en forenklet beregning av tilbakebetalingstid er presentert i tabellen under:
Eksisterende bygg Tiltakspakke 1 Tiltakspakke 2 Tiltakspakke 3
Spesifikt energibehov [kWh/m2] 221,8 174 147,5 132
Tilbakebetalingstid [år] 8,4 6,2 7,0
For tiltakspakke 2 ble tiltak variert og det tiltaket som ga størst reduksjon i tilbakebetalingstid var en ytterligere isolering av yttervegger med totalt 100 mm isolasjon og en reduksjon av isolasjon mot loft til 200 mm.
For 1930-bygget anbefales tiltakspakke 2 hvor yttervegg etterisoleres med 50 mm innvendig, etasjeskiller mot kaldt loft etterisoleres med 300 mm, varevinduer monteres innenfor eksisterende vinduer, nye dører og nytt balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning installeres. Tiltakspakke 2 gir kortes tilbakebetalingstid, samtidig som det tilsvarer en moderat oppgradering med moderat fare for fuktskader ved innvendig etterisolering. | |
