Flomskred: Litteraturstudie og modellforsøk med voller som sikringstiltak

Abstract

Klimaendringene tilsier endret temperatur, mer nedbør og med høyere intensitet. Kombinasjonen av økt nedbørintensitet og temperaturøkning medfører økt hyppighet av flomskred, med større styrke og på andre steder enn tidligere. Flomskred er granulære materialer og vann som opptrer som et kontinuum og bevegelsen av massene skyldes gravitasjonskraften. Skredmassen har et høyt vanninnhold og dermed stor mobilitet. Partikkelinnholdet er omtrent 40 ? 70 % i forhold til det totale skredvolumet. Studien tar for seg generelle egenskaper ved flomskred, samt voller som sikringstiltak. Det utføres modellforsøk for å undersøke skredhendelsen / -mekanismene, effekten av kanalisering ved bruk av sidevoller, oppskyllingshøyden ved bruk av fang- og ledevoll, samt utløpslengden ved bruk av ledevoll. Analysen og diskusjonen i oppgaven baserer seg på totalt 40 forsøk.Modellforsøkene viser følgende hovedfunn: *Det er store variasjoner i skredmassenes strømning nedover skredbanen og i formen til skredfronten som følge av at suspensjonen separerer seg og gir områder med «fryste» masser og vannrike masser. *Hastighetsforløpene viser store variasjoner og uventede sprang, som ikke korrelerer med skredbanens vinkelendring og endring av skredretningen, som et resultat av variasjon i strømningen og av at skred kommer i pulser. *Ved bruk av sidevoller kanaliseres skredmassene slik at flyteegenskapene opprettholdes lenger og dette fører til lengre og smalere utbredelse. Bruk av ledevoller kan også gi kanaliseringseffekt hvis energitapet som følge av retningsendringen er mindre enn bevaringen av energi som følge av at skredet ikke får bre seg utover. *Skredmassene skyller oppover og slår tilbake i møte med fang- og ledevoll. Oppskyllingen øker med økende treffvinkel, mens helningen på skredsiden av vollen er av liten betydning. Tilbakeslaget avhenger av treffvinkelen og helningen på skredsiden av vollen og reduseres når vinklene reduseres.