Modernisering av Rørosbanen

Abstract

I 2012 ble Dovrebanen stengt i 8 uker etter et større jordras ved Soknedal. Dette raset hemmet gods- og persontransporten mellom Oslo og Trondheim, og førte til at deler av godstransporten ble kjørt over Rørosbanen. Godsavviklingen var ikke uten problemer, da Rørosbanen manglet kapasitet til å ta alle godstogene. I tillegg er ikke Rørosbanen elektrifisert, som presenterte et problem for transportselskapene, siden de har begrenset tilgang på lokomotiver uten elektrisk fremdrift. Med en elektrifisert Rørosbane, opprustet med forlengede krysningsspor og oppgradert fjernstyring mellom Røros og Støren, vil banen være rustet til en eventuell stenging av Dovrebanen. Dette er fordelaktig, da det vises i oppgaven at Dovrebanen har vært stengt nesten 4 % av tiden de 5 siste årene. Til sammenlikning har Rørosbanen vært stengt i underkant av 1 %. Dersom Rørosbanen elektrifiseres og settes i den stand som behøves for å kjøre godstransporter i avvikssituasjoner, vil den nødvendigvis være godt nok rustet til å kunne ta deler, eller all, godstrafikk til vanlig. Med dagens vekst i godsvolum, vil Dovrebanen møte kapasitetsproblemer innen få år, og Rørosbanen kan da avlaste dette problemet. Dette er i tråd med de politiske ønsker om å få mer gods over fra veg til bane. I dag brukes Rørosbanen til person- og tømmertransport. Sentralt i oppgaven er å finne ut hva en modernisering vil ha å si for disse transportstrømmene, og om det eventuelt er tiltak som vil gi en ytterligere gevinst enn elektrifisering og kapasitetstiltak. Oppgaven tar for seg moderniseringsønsker og -forslag for Rørosbanen, kartlagt gjennom en intervjuundersøkelse med de fleste av kommunene banen går gjennom. Alle ønskene og forslagene funnet er gjennomgått, sammen med de planer Jernbaneverket har utredet for jernbanestrekningen. I denne gjennomgangen er det vurdert hvilken effekt de forskjellige tiltakene vil gi, og en kombinasjon av tiltak er anbefalt på bakgrunn av mål fra både kommunene og Jernbaneverket.