SURE - Sustainable Refurbishment: Utvikling av en norsk veileder for bærekraftige oppgraderinger

Abstract

Eksisterende bygningsmasses potensial for kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp har ført til et ensidig fokus på energieffektivisering. For å sikre at tiltak på eksisterende bygningsmasse ivaretar en bærekraftig utvikling, må tiltakene fokusere på alle elementene innenfor bærekraft. Dette kan være en omfattende oppgave for byggherre. I januar 2009 innledet derfor en nordisk forskningsgruppe et omfattende samarbeid. Vinteren 2011 lanserte de en nordisk veileder for bærekraftig oppgradering av bygninger: SURE - Sustainable Refurbishment. Masteroppgavens formål er å utvikle en norsk versjon av SURE-veilederen, tilpasset norske forhold. Utviklingen bygger i all hovedsak på å definere og tilpasse veilederens 72 indikatorer for bærekraft. Politiske føringer, lovverk, anerkjente standarder, bransjepraksis og miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR er gjennomgått og ligger til grunn for tilpasningen. Et forslag til en norsk veileder med tilhørende indikatorsett er utviklet. Deler av veilederen er prøvd ut med et casestudie som kartlegger tilstandsprofil og ambisjonsnivå for oppgraderingen av Kjørbo bygg 4 og 5 til plusshus.Videre presenteres den mest sentrale innholdsmessige tilpasningen i lys av relevant teori og erfaringer fra casestudiet. Tilpasningen skal sikre bærekraftige oppgraderinger i norsk kontekst. En betydelig andel av norske bygninger er bygd i epoker med lave krav til byggets ytelser. Ved omfattende oppgraderinger vil juridiske minstekrav i utgangspunktet være gjeldene for alle tiltak. Juridiske minstekrav trekkes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre en bærekraftig utvikling av byggsektoren. Hensiktsmessig implementering av minstekrav tillegges derfor stor vekt ved tilpasningen av en rekke indikatorer. Casestudiet belyser også momentet. Casebyggene er bygd på 80-tallet og har i stor grad ytelser under dagens standard. Dette gjenspeiler tilstandsprofilen. Høyt ambisjonsnivå fører til at oppgraderingen kan klassifiseres som en hovedombygging. Juridiske minstekrav vil være gjeldene for aktuelle tiltak.Klimaforpliktelser koblet til politiske føringer for energibruk i bygninger viser to gjennomgående momenter: energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder. Veilederens indikator for levert energi tilpasses etter energimerkeordningens karaktersystem. Indikator for energikilde utvides til å omhandle elektrisitet og fossile brensler med utgangspunkt i energimerkeordningens oppvarmingskarakter. Endringene sikrer bedre samsvar med TEK10, BREEAM-NOR og overnevnte politiske føringer. Casebyggene, som har ambisiøse målsetninger i forhold til miljø, har også stort fokus på energibruk og fornybar energi. Dette gjenspeiles i ambisjonsnivået for kategoriene teknisk tilstand, energi, materialer, innemiljø og prosess. Indikator for primærenergi foreslås fjernet inntil videre. Bruk av europeiske primærenergifaktorer vil trolig ikke gjenspeile bærekraft i lokal kontekst. For casebyggene vil elektrisitet fra solcellepanelene til drift av varmepumper være underlagt primærenergifaktorer basert på lave virkningsgrader fra europeisk elektrisitetsproduksjon. To indikatorer for innemiljø endres til å få en kvalitativ klassifisering basert på behovsstyring. Det anses ikke som bærekraftig med et unødvendig høyt luftskifte i norsk klima. Videre vil belysningsstyrke optimalisert etter brukernes behov bidra til et bærekraftig innemiljø. Ved casebyggene legges også behovsstyring til grunn ved flere av indikatorene for innemiljø. Økende grad av kulturell verdi medfører økende grad av restriksjoner for bygningsmessige tiltak. Med bakgrunn i Norges fokus på vern av kulturminner og SURE-veilederens funksjon, virker det likevel hensiktsmessig at høy kulturell verdi gjenspeiler høy grad av bærekraft. Veilederen skal synliggjøre alle aspekter av bærekraft. Casebyggene har en forholdsvis høy kulturell verdi, som legger visse føringer for mulige inngrep. Tilstandsprofilen gjenspeiler dette.Indikator for sikkerhet baseres på måltallet H-verdi og bransjestatistikk. Tilpasningen gir mulighet til å stadfeste kvantitative mål for sikkerhet under oppgraderingen i tråd med norsk bransjepraksis. Reliabiliteten ved casestudiet er trolig noe svak. Kartleggingen av flere indikatorer bygger på subjektive oppfatninger og antagelser. Validiteten anses som god da tilstandsprofilen og ambisjonsnivået gjenspeiler hovedtrekkene i prosjektet. Casestudiet avdekker hvordan fokus på visse aspekter av bærekraft vil kunne påvirke andre i negativ retning. Dette tolkes som et tegn på at veilederen synliggjør den totale bærekraften i prosjektet. Casestudiet representerer ikke en gjennomsnittlig norsk oppgradering. Det vil derfor være hensiktsmessig å prøve ut veilederen på andre prosjekter, med ulike fysiske og økonomiske rammebetingelser. SURE-veilederen fremstår likevel som et nyttig redskap for å stake ut kursen mot en bærekraftig oppgradering, som synliggjør hele bredden av begrepet bærekraft i norsk kontekst.