| dc.description.abstract | Klimaendringer vil ha betydelige konsekvenser for eksisterende bygninger. I Norge forventes klimaendringer å føre til mer intens nedbør og økte temperaturer, noe som betyr at bygningene vil bli utsatt for et klima de ikke opprinnelig var bygd for. Et eksempel er vanninntrenging utenfra, som utgjør den største kostnadsposten for bygningsskader og er derfor den største trusselen. I tillegg, innen 2100 vil 2,4 millioner av dagens bygninger befinne seg i et klima med høy risiko for råtedannelse, en betydelig økning fra dagens 615 000 bygninger i slike forhold. Bygninger har en forventet levetid fra 60 til over 100 år, og det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere skadeomfanget fra disse truslene som følger med klimaendringer. Siden 80% av eksisterende bygg vil bestå etter 2050, er betydningen av å se på eksisterende bygg og deres motstandsdyktighet mot klimaendringer større enn til ubygget bebyggelse. For å oppnå et bærekraftig bygd miljø må vi allerede nå ta hensyn til de økte og endrede klimabelastningene bygningene vil bli utsatt for i de kommende tiårene.
Målet med oppgaven er å finne ut hvordan eksisterende bygninger kan oppnå økt motstandsdyktighet mot klimaendringer. Videre skal det utvikles en kartleggingsmatrise som skal brukes til å klassifisere eksisterende bygninger og dets motstandsdyktighet mot fremtidige klimapåkjenninger i Norge. Denne kartleggingen gir innsikt i bygningens robusthet og egnethet mot kommende klimapåkjenninger, og gjør det lettere å identifiseringen effektive og riktige tiltak for sårbare bygningselementer. Matrisen fokuserer på bygningens klimaskall, som yttertak, yttervegger og grunnmur/fundament. Den tar også for seg noen interne forhold samt bygningsutforming, tomtens egenskaper og bygningsdokumentasjon.
For å nå målet med oppgaven er det benyttet tre forskningsmetoder: litteraturstudie, casestudie og intervjuer. Fokuset har ligget på å identifisere kvaliteter og prinsipper på bygninger med god motstandsdyktighet mot klimapåkjenninger. Litteraturstudien består av et omfattende søk i eksisterende faglitteratur. Det er i tillegg blitt gjennomført 12 intervjuer.
Resultatene fra oppgaven beskriver viktige bygningsprinsipper, konstruksjonsløsninger og kvaliteter som er nødvendige for å oppnå et robust klimaskall. Hovedsakelig fokuserer resultatene på problematikken rundt økt fuktbelastning og understreker betydningen av ventilasjon, uttørkningsevne og drenering. Det er også lagt vekt på viktigheten av å unngå utførelsesfeil og sikre at konstruksjonen er vanntett. Videre er det undersøkt hvilke tiltak som kan utføres på bygningstomten for å forbedre overvannshåndteringen og beskytte bygningen mot vanninntrenging. De viktigste prinsippene for dette er drenering, fordrøyning og infiltrasjon. Samlet sett koker alle tiltakene og prinsippene ned til å unngå direkte vanntrykk mot konstruksjonen til enhver tid.
På bakgrunn av informasjon fra litteraturstudien og intervjuene er det utviklet en kartleggingsmatrise som skal klassifisere bygningers motstandsdyktighet mot klimaendringer. Denne kartleggingsmatrisen er anvendt på Lidarende barnehage, som er casestudien i denne oppgaven. I forbindelse med casestudien ble det gjennomført en analyse som avdekket sterke og svake sider ved barnehagen og bygningstomten. Hensikten er å eksemplifisere hvordan kartleggingsmatrisen kan brukes i praksis.
Kartleggingsmatrisen vil ha et positivt bidrag til fasilitetsstyring (FM) og eiendomsutvikling. Den skal hjelpe med å identifisere sårbare områder på bygninger, slik at man kan iverksette nødvendige tiltak for å oppnå mer bærekraftige og robuste bygninger, som igjen vil bidra til et bedre samfunn.
Nøkkelord: Klimaendringer, klimatilpasning, eksisterende bygninger, motstandsdyktighet, klassifisering, FM | |
| dc.description.abstract | Climate change can have significant consequences for existing buildings. In Norway, climate change is expected to lead to more intense rainfall and increased temperatures, meaning that buildings will be exposed to a climate they were not originally designed for. One example is water intrusion from outside, which constitutes the highest cost for building damages and is therefore the greatest threat. Additionally, by 2100, 2.4 million of today’s buildings will be located in a climate with a high risk of decay, a significant increase from the current 615,000 buildings in such conditions. Buildings have an expected lifespan of 60 to over 100 years, so it is necessary to implement measures to reduce the extent of damage from these threats associated with climate change. Since 80% of existing buildings will remain after 2050, the importance of focusing on existing buildings and their resilience to climate change is greater than that of unbuilt buildings. To achieve a sustainable built environment, we must already consider the increased and changed climate stresses that buildings will be exposed to in the coming decades.
The aim of this thesis is to determine how existing buildings can achieve increased resilience to climate change. Furthermore, a mapping matrix will be developed to classify the existing building stock and its resilience to future climate stresses in Norway. This mapping provides insight into a building’s robustness and suitability against upcoming climate stresses, making it easier to identify effective and appropriate measures for vulnerable building elements. The matrix focuses on the building envelope, such as the roof, exterior walls, and foundation. It also addresses some internal conditions, as well as building design, site characteristics, and building documentation.
To achieve the goal of the project, three research methods were used: scoping review, case study, and interviews. The aim was to identify qualities and principles for buildings with good resilience to moisture. The scoping review consists of an extensive search of existing literature. In addition, 12 interviews were conducted.
The results of the thesis describe important building principles, construction solutions, and qualities necessary to achieve a robust building envelope. Mainly, the results focus on the issue of increased moisture and emphasize the importance of ventilation, drying ability, and drainage. The importance of avoiding process induced building defects and ensuring that the structure is waterproof is also highlighted. Furthermore, measures that can be taken on the building site to improve stormwater management and protect the building from water intrusion are examined. The key principles for this are drainage, water retention, and infiltration. Overall, all measures and principles boil down to avoiding water pressure on the structure at any time.
Based on information from the literature review and interviews, a mapping matrix has been developed to classify buildings’ resilience to climate change. This mapping matrix is applied to Lidarende Kindergarten, which is the case study in this project. In connection with the case study, an analysis was conducted that revealed strengths and weaknesses of the kindergarten and the building site. The aim is to exemplify how the mapping matrix can be used in practice.
The mapping matrix will have a positive contribution to facility management (FM) and property development. It is intended to help identify vulnerable elements of buildings, so that necessary measures can be taken to achieve more sustainable and robust buildings, which in turn will contribute to a better society.
Keywords: Climate change, climate adaptation, existing buildings, resilience, classification, FM | |
