Sleep Disturbances, Epilepsy, EEG findings and Clinical function in Norwegian Children with Fetal Alcohol Spectrum Disorder

Abstract

Søvnforstyrrelser, epilepsi, EEG-funn og klinisk funksjon hos norske barn med føtalt alkohol spektrumforstyrrelse (FASD)

Vi har utført en omfattende undersøkelse av barn og ungdom med diagnosen FASD som har vært til diagnostisering og utredning ved Regional Kompetansetjeneste – Medfødte Russkader (RK-MR) ved Sørlandet Sykehus HF. Fokus har vært å sammenligne det kliniske bildet av FASD med testing av barnets evnenivå og vurdering av adaptiv atferd, dvs. daglige aktiviteter som kreves for å klare seg på egen hånd. Samtidig ble det undersøkt for søvnvansker, og det ble tatt et EEG (elektroencefalogram) som ble analysert med tanke på epilepsitypiske avvik og med en kvantitativ metode som måler hjernens evne til å kommunisere mellom høyre og venstre halvdelen.

I studien fant vi at barn og ungdom med FASD har økt forekomst av forstyrret søvn (79%) og at denne søvnproblematikken rammer barn med FASD uavhengig av alvorlighetsgraden av FASD. Søvn ble kartlagt ved at foresatte fylte ut en norsk versjon av skjemaet Sleep Disturbance Scale for Children. Barn med oppmerksomhetsforstyrrelse (ADHD) i tillegg til FASD, hadde økt forekomst av søvnforstyrrelser sammenlignet med de uten ADHD. Barna med forstyrret søvn hadde dårligere skårer på tester som måler eksekutive funksjoner, altså evnen til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd. Funnene våre understreker viktigheten av screening for søvnforstyrrelser hos alle barn med FASD siden søvnproblemer kan behandles. Vi kartla også hvor mange av barna med FASD som i tillegg har epilepsi. I vår gruppe med 148 barn og ungdom i alder 6-17 år var det 6% med epilepsi sammenlignet med 0,7% i generell barnepopulasjon i Norge. I tillegg hadde 17% av barna med FASD avvik på EEG (elektroencefalogram) uten å ha epilepsi, noe som også er mye høyere enn det som ses hos friske barn. De med unormale EEG-funn hadde ikke lavere intelligenskvotient (IQ) sammenlignet med de med normalt EEG, men de med EEG avvik i de fremre deler av hjernen (uten epilepsi) hadde signifikant lavere skårer på tester som måler prosesseringshastighet og arbeidsminne. Dette er noe som også sees hos barn med ADHD, men vi fant det uavhengig av en ADHD-tilstand. En svekkelse på disse to kognitive områdene kan ha stor betydning for barnet evne til å lære. I en fortsettelse av dette fant vi også avvik i en kvantitativ EEG koherensundersøkelse, som sier noe om hvordan de to hjernehalvdelene kommuniserer seg imellom. Sammenlignet med en gruppe friske barn fant vi redusert interhemisfærisk kommunikasjon (ICoh) i spesifikke hjerneområder korrelert med lavere eksekutive funksjoner. Funnene kan tyde på svekkede forbindelser mellom de to hjernehalvdelene med innvirkning på hjernens funksjon. Våre resultater kan tyde på at en slik EEG-undersøkelse kan være en mulig biomarkør for FASD.