Høflighet i skriftlig kommunikasjon: En analyse av ungdommers høflighetspraksiser gjennom anmodninger i tekstmeldinger
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3150435Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien tar for seg høflighetspraksiser i skriftlig kommunikasjon. Det undersøkes hvordan norskspråklige ungdommer uttrykker seg høflig over tekstmeldinger. Det er forsket lite på høflighet i norsk, og spesielt i skrift. Mye av kommunikasjonen for dagens ungdommer foregår på digitale plattformer, for eksempel gjennom tekstmeldinger, og derfor er det behov for mer kunnskap om ungdommers språkpraksiser på digitale plattformer. Formålet med studien er å undersøke hvilke språklige konstruksjoner og høflighetsstrategier som markerer seg som mer eller mindre høflige. I tillegg vil det undersøkes hvorvidt de unges høflighetspraksiser påvirkes av sosiale variabler, slik som hvem ungdommene skriver til, samt innenfor hvilken situasjon de skriver innenfor. Datamaterialet i denne studien er et tekstkorpus som har blitt samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Totalt 36 informanter i alderen 16-18 år deltok i spørreundersøkelsen, der de skulle produsere fiktive tekstmeldinger til ulike mottakerkategorier, og innenfor ulike situasjonsbeskrivelser. Det ble produsert totalt 576 tekstmeldinger. Studien viser at ungdommene opptrer mer høflig dersom de skriver til en mottaker de har større avstand til, eller hvis de skriver tekstmeldingen innenfor en mer «kostbar» situasjon. Høflighet blir i disse tilfellene markert ved at informantene bruker modale konstruksjoner. This study examines politeness practices in text messages. It examines how Norwegian-speaking teenagers express themselves politely in text messages. Little research has been done on politeness in Norwegian, and especially in written communication. Much of the communication for today’s teenagers takes place in digital media, and therefore there is a need for more knowledge about teenagers’ language practices in digital media. The purpose of the study is to investigate which linguistic constructions and politeness strategies stand out as more or less polite. In addition, it will investigate whether the teenagers’ politeness practices are influenced by social variables, such as who they are writing to, as well as the situation they are writing within. The data material in this study is a text corpus that has been collected through a survey. A total of 36 informants aged 16-18 took part in the survey where they had to produce text messages to different recipients, and within different situation descriptions. A total of 576 text messages were produced. The study shows that teenagers behave more politely if they write to a recipient they are more distant from, or if they write the text message within a more demanding situation. Politeness is marked in these cases by the informants using modal constructions.