Hvordan benytter elever fingertelling i ulike kontekster?

Abstract

Telling er en viktig ferdighet som er nødvendig for å beherske faglige og sosiale situasjoner. I norsk skole er telling en sentral del av LK20. Ved bruk av fingertelling får elever tilgang til konkreter, som de har med seg til enhver tid, som kan være til hjelp for dem. Fingertelling kan brukes på ulike måter, og denne studien viser at fingertelling kan være et hensiktsmessig verktøy for å mestre telling. Studiens formål er å undersøke hvordan elever bruker fingrene når de teller i ulike kontekster. Problemstillingen studien tar sikte på å besvare er: På hvilke ulike måter bruker elever fingrene når de teller i formelle og sosiale kontekster?

For å undersøke tematikken, har jeg gjennomført oppgavebaserte intervju og observasjon av en spillaktivitet med elever på 1. trinn på en skole i Midt-Norge. Gjennom å observere og analysere fingertelling i formelle og sosiale kontekster, har studien vist hvordan elever bruker fingertelling ulikt i ulike kontekster. Elevenes løsningsstrategier ble kategorisert i et rammeverk som ble satt sammen av kategorier fra Björklund og Reis (2020) og kategorier inspirert av tellestien til Clements og Sarama (2009). Selv om elevene brukte fingrene ulikt i de ulike kontekstene, kan man likevel si at elevene i stor grad benyttet seg av fingertelling i begge kontekstene. Elevene brukte fingrene på tre ulike måter. Funnene fra studien har vist at det er mindre variasjon av fingertellingsstrategier i en sosial kontekst, enn i en formell. Videre har funnene vist at elever benyttet seg mest av hoderegning i en formell kontekst, mens i en sosial kontekst benyttet fingers to create numbers of single units, som handler om at man teller mest på en og en finger. Funnene er drøftet i lys av matematisk literacy som begrep, og variasjonen i fingertellingsstrategier i den sosiale konteksten kan knyttes opp mot situert læring.

Counting is an important skill necessary for mastering professional and social situations. In Norwegian schools, counting is a central part of the LK20 curriculum. Using finger counting provides pupils with concrete tools that they always have with them, which can be helpful. Finger counting can be used in various ways, and this study shows that finger counting can be an effective tool for mastering counting. The purpose of the study is to investigate how pupils use their fingers when counting in different contexts. The research question the study aims to answer is: In what different ways do pupils use their fingers when counting in formal and social contexts?

To investigate this topic, I conducted task-based interviews and observations of a game activity with first-grade pupils at a primary school in Central Norway. By analyzing finger counting in formal and social contexts, the findings have shown how pupils use finger counting differently in various contexts. The pupils’ solution strategies were categorized in a framework combined from Björklund and Reis (2020) and categories inspired by Clements and Sarama's (2009) counting trajectory. Although the pupils used their fingers differently in the different contexts, it can still be claimed that the pupils largely used finger counting in both contexts. The pupils used their fingers in three different ways. The findings from the study have shown that there is less variation in finger counting strategies in a social context than in a formal one. Furthermore, the findings showed that pupils primarily used mental arithmetic in a formal context, while in a social context, they mostly used "fingers to create numbers of single units," meaning they counted one finger at a time. The findings are discussed in light of the concept of mathematical literacy, and the variation in finger counting strategies in the social context can be linked to situated learning.