Hvordan benytter elever fingertelling i ulike kontekster?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3143508Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3816]
Sammendrag
Telling er en viktig ferdighet som er nødvendig for å beherske faglige og sosialesituasjoner. I norsk skole er telling en sentral del av LK20. Ved bruk av fingertelling fårelever tilgang til konkreter, som de har med seg til enhver tid, som kan være til hjelp fordem. Fingertelling kan brukes på ulike måter, og denne studien viser at fingertelling kanvære et hensiktsmessig verktøy for å mestre telling. Studiens formål er å undersøkehvordan elever bruker fingrene når de teller i ulike kontekster. Problemstillingen studientar sikte på å besvare er: På hvilke ulike måter bruker elever fingrene når de teller iformelle og sosiale kontekster?
For å undersøke tematikken, har jeg gjennomført oppgavebaserte intervju ogobservasjon av en spillaktivitet med elever på 1. trinn på en skole i Midt-Norge. Gjennomå observere og analysere fingertelling i formelle og sosiale kontekster, har studien visthvordan elever bruker fingertelling ulikt i ulike kontekster. Elevenes løsningsstrategierble kategorisert i et rammeverk som ble satt sammen av kategorier fra Björklund og Reis(2020) og kategorier inspirert av tellestien til Clements og Sarama (2009). Selv omelevene brukte fingrene ulikt i de ulike kontekstene, kan man likevel si at elevene i storgrad benyttet seg av fingertelling i begge kontekstene. Elevene brukte fingrene på treulike måter. Funnene fra studien har vist at det er mindre variasjon avfingertellingsstrategier i en sosial kontekst, enn i en formell. Videre har funnene vist atelever benyttet seg mest av hoderegning i en formell kontekst, mens i en sosial kontekstbenyttet fingers to create numbers of single units, som handler om at man teller mest påen og en finger. Funnene er drøftet i lys av matematisk literacy som begrep, ogvariasjonen i fingertellingsstrategier i den sosiale konteksten kan knyttes opp mot situertlæring. Counting is an important skill necessary for mastering professional and social situations.In Norwegian schools, counting is a central part of the LK20 curriculum. Using fingercounting provides pupils with concrete tools that they always have with them, which canbe helpful. Finger counting can be used in various ways, and this study shows that fingercounting can be an effective tool for mastering counting. The purpose of the study is toinvestigate how pupils use their fingers when counting in different contexts. The researchquestion the study aims to answer is: In what different ways do pupils use their fingerswhen counting in formal and social contexts?
To investigate this topic, I conducted task-based interviews and observations of a gameactivity with first-grade pupils at a primary school in Central Norway. By analyzing fingercounting in formal and social contexts, the findings have shown how pupils use fingercounting differently in various contexts. The pupils’ solution strategies were categorizedin a framework combined from Björklund and Reis (2020) and categories inspired byClements and Sarama's (2009) counting trajectory. Although the pupils used their fingersdifferently in the different contexts, it can still be claimed that the pupils largely usedfinger counting in both contexts. The pupils used their fingers in three different ways.The findings from the study have shown that there is less variation in finger countingstrategies in a social context than in a formal one. Furthermore, the findings showed thatpupils primarily used mental arithmetic in a formal context, while in a social context, theymostly used "fingers to create numbers of single units," meaning they counted one fingerat a time. The findings are discussed in light of the concept of mathematical literacy, andthe variation in finger counting strategies in the social context can be linked to situatedlearning.